Var Oslo lammet av busser som ikke gikk?

Det har ikke gått upåaktet hen internasjonalt at kulde og snø har skapt problemer for busstrafikken i Oslo-området. Men har det vært så ille som sosiale media og deler av dagspressen har villet ha det til, spør nettstedet euronews.

I sosiale media har det haglet med kritikk mot elbuss-satsingen generelt og i Oslo-området spesielt. I beste fall har deler av argumentene mot elbusser ikke akkurat vært faktabasert. Etter å ha vært i kontakt med Ruter slår nettstedet fast at situasjonen er klart mindre dramatisk enn det man har kunnet få inntrykk av på Facebook og andre sosiale media.

Nettstedet har også vært i kontakt med Anna Stefanopoulou som er batterieksport ved University of Michigan. Hun slår ganske enkelt fast at ingen systemer, enten det nå er batterier eller levende vesener, som mennesker, fungerer like bra i lave temperaturer. – Problemet er ikke spesifikt for elektriske kjøretøy. Legg merke til hvor raskt et batteri i en mobiltelefons eller bærbar PC tappes for strøm når det er kaldt, sier hun.

Elektriske motorer er mye mer effektive enn forbrenningsmotorer. Mens en dieselbuss i stor utstrekning varmes opp innvendig ved hjelp av overskuddsvarme fra motoren, oppnår man ingen slik «gratisvarme» fra elmotoren. Derfor trengs det ekstra energi fra batteriet for å generere nødvendig innvendig varme. Dette er en av årsakene til at elektriske kjøretøy mister mye rekkevidde om vinteren.

Er del realistisk å operere elektriske busser i et vinterland som Norge?

Tap av rekkevidde er i seg selv ikke noe argument mot elektriske busser, ifølge professoren. Det er mer et spørsmål om administrasjon, sier hun. Det er viktig med gode ladeprosedyrer for å sørge for at kjøretøyene er fulladet når arbeidsdagen starter, og det er nødvendig å tilpasse bruken av bussene etter den rekkevidden som kan oppnås under lave temperaturer. Selvsagt kan elbussene utstyres med dieselvarmere som reduserer rekkeviddetapet i den kalde delen av året, men da blir ikke den grønne omstillingen ikke like grønn, ifølge professoren.

Stefanopoulou sier at full dekarbonisering av kollektivtrafikken ikke er enkelt og at det kreves hardt arbeid å nå dit. – Det er viktig at vi tar med oss alle forbedringer underveis, samtidig som vi har fokus på ulempene. Jeg tror dette vil hjelpe oss å unngå å skape uheldig publisitet mot den store innsatsen vi for tiden legger ned på elektrifisering, avslutter hun.

Halvdan Korsmo

Halvdan Korsmo har vært fagpresse-journalist siden 1970-tallet. Han har vært journalist og redaktør i flere anerkjente norske tidsskrifter. Han har tidligere vært norsk representant i juryene for International Truck of the Year og International Bus & Coach of the Year. Han er nå freelance-journalist i flere fagtidsskrifter, blant annet Buss Magasinet.