– Det er trygt å være passasjer i buss

Å ta bussen er fremdeles en av de aller tryggeste måtene å reise på. Redaktør Tom Terjesen mener svenske og norske medier har tildels feil fokus etter den fatale bussulykken i Sverige.

– Å være passasjer i buss er fremdeles en av de tryggeste måtene å reise på, understreker Terjesen.

For under en uke siden veltet en buss i Sverige. Tre ungdommer mistet livet og over 20 ble skadet da en dobbeldekker havnet utenfor veibanen og veltet. I ettertid har media hatt mye fokus på en feil ved sist «eu-kontroll». En feil som ble utbedret. Men allikevell brukes dette til å skape et bilde av at bussen muligens havarerte grunnet teknisk svikt.

At media også har satt fokus på arbeidsmiljø og pressede priser, som er hverdagen bransjen lever i, er noe som absolutt må frem i lyset.

– Hva som er årsaken til denne aktuelle ulykken med så tragisk utfall er ikke klart enda, så jeg vil ikke spekulere i det. Men jeg ønsker å understreke at det er trygt å reise med buss. Faktisk en av de tryggeste måtene en kan reise på, sier han og legger til at det absolutt bør bli mer fokus bruk av setebelter og fokus på sjåførens arbeidsmiljø.

– Det er enkle ting en som passasjer kan gjøre for å øke sikkerheten ombord i buss. Ved å benytte sikkerhetsselen så reduseres faren for større skader på deg eller andre passasjerer vesentlig. Det er krav til sikkerhetssele i alle klasse II (langrutebusser) og klasse III (ekspress- og turbusser). Denne reglene har vært der i mange år, og er det sele i bussen, så skal den benyttes akkurat som i privatbilen, utdyper Terjesen.

– Men vi må også ha stor fokus på arbeidsmiljøet for sjåføren. Dessverre har vi sett en trend hvor prisene på bussreiser er sterkt presset. Spesielt her i Norge, hvor mange utenlandske selskaper opererer i sesongen til lave priser. De betaler lave lønninger og sjåførene er gjerne ikke organiserte i hjemlandet, sier Terjesen som mener dette er med å presser ned prisene også for norske selskaper.

– Pressede prisen medfører at en må spare i andre ledd. En måte å spare på er å utnytte kjøre- og hviletiden maksimalt. Kan en klare å kjøre en langtur med en sjåføre, så er det mye penger å spare her, sier han.

Kjøre- og hviletidsreglene er strenge, nettopp for å sikre at ikke sjåføren kjører sliten og uopplagt. Men regelene gjelder kun kjøring mot vederlag og i oppdrag. Det vil si at sjåføren kan kjøre sin egen personbil i flere timer til eller fra arbeidsplassen. Og han kan ha annen type arbeid ved siden av kjøringen, bare dette ikke kommer i konflikt med arbeidsmiljøloven.

– Useriøse selskaper utnytter smutthullet i lovverket ved å sende en sjåføre i personbil i forkant eller etter bussen. Han tar da over kjøringen underveis og skaper et bilde til passasjerene at dette er en utvilt sjåfør som tar over bussen. Men faktisk har han kjørt like langt eller lenger i det han tar over bussen. Andre gambler med å benytte andres sjåførkort på deler av reisen og har en avtale med eier av kortet om en historie om når og hvor tok over kjøringen. Oftest skjer dette ved tomkjøring, slik at passasjerene ikke er klar over lovbruddet, forteller Terjesen som understreker at dette ikke er akseptabelt, lovlig eller forekommer hos de seriøse aktørene.

– De serisøe aktørene benytter to sjåfører på lange turer. På den måten kan en sikre at det til en hver tid er en opplagt og våken sjfør bak rattet. Begge sjåførene må benytte sine sjåførkort i ferdsskriveren til en hver tid og loggføres. Blir sjåføren sliten, kan en enklt bytte med sidemannen og slappe av en stund, forteller Terjesen som legger til at det kan være ekstra krevende å kjøre på dårlig vei, og at en naturligvis kan bli sliten selv om en har mer tid igjen på kjøre- og hviletiden.

– Vi har utfordringer i Norge og Sverige med dårlige veier. På våren blir det mye telehiv som krever mer av oss enn å kjøre på slett og fin vei. Dermed blir en sliten og de 2 gange 4.5 timene en har til rådighet kan bli i meste laget på slike veier. Så selv om turen normalt ville gått greit innenfor 9 timer, så kan det hende det ville vært bra å avlastet sjåføren underveis eller ved å benytte to sjåfører. Det er ikke ukjent at selskaper har avtaler med sjåfører som bor i andre deler av landet til å ta over kjøringen på deler av strekningen, slik at hovedsjåføren kan få hvile.

Media har også hatt stor fokus på at bussen ble underkjent ved sist periodisk kjøretøykontroll. Den aktuelle bussen fikk mangel/feil på hjulllager fremme. Dette ble underkjent ved to tilfeller før det ble skiftet ut.

– Det å få en «to’er feil» på periodisk kjøretøykontroll betyr ikke at bussen umiddelbart er trafikkfarlig. Det blir satt et krav om at feilen skal utbedres innen en fastsatt dato. Er feilen graverende så får kjøretøyet kjøreforbud frem til feil er utbedret (3’er feil, red. anm). Denne bussen fikk ikke kjøreforbud, sier Terjesen. Han legger til at det er ganske så normalt at det dukker opp feil som må utbedres på slike kontroller. Og det er derfor en har disse årlige kontrollene av tyngre kjøretøy, for nettopp få utbedret feil eller mangler og påse at bussen er i forskriftsmessig stand. Feil kan selvfølgelig oppstå i mellom disse årlige kontrollene og det er da viktig at sjåførene melder inn feil de oppdager underveis. Dette skjedde også med den aktuelle bussen, og selskapet sier de sjekket opp i dette hos verksted uten å finne feil.

– Jeg vil beroligge alle med at det er trygt og god å ta bussen. Det er et fåtall selskaper som utnytter eller lever på grensen av loven. De aller, aller fleste selskaper er seriøse og forholder seg godt innenfor lovens rammer. La ikke prisen virke forlokkende, men hør på erfaringer folk har om selskapet, se på bussene de stiller opp med. En kan også lett sjekke via nett om bussen er godkjent. En har en rekke muligheter til å sjekke opp tilstanden på selskap og kjøretøy før en bestiller. En skal ikke fokusere bare på pris når det er snakk om mennesker, avslutter Terjesen.