Tallin satser fortsatt på trolleybusser

Den estiske hovedstaden Tallinn planlegger nå for et anbud som innebærer anskaffelse av 40 nye trolleybusser over en femårsperiode. Infrastrukturen skal også rustes opp.

Det er nettstedet «estonian world» som melder dette. Det er snakk om 22 18-meters leddbusser og 18 12-metersbusser. De totale kostnadene, som også inkluderer en oppdatering av kjøreledningsnettet, er beregnet til mellom 40 og 50 millioner euro.

For noen år siden hadde man en debatt i Tallinn om man skulle fase ut trollebyssene med en glidende overgang til elektriske busser. Resultatet av drøftingene var at man ønsket en fortsatt satsing på trolleybussene på de mest trafikksterke busslinjene. Nå er trolleybussene et ledd i en satsing som skal føre til at kollektivtrafikken i Estlands hovedstad skal være utslippsfri i 2035.

Utfordringen med trolleybusser er at de må følge traseer med kjøreledninger. Eller rettere sagt – det var slik før. Dagens trolleybusser kan også leveres med batteripakker som gjør at de kan kjøre en viss strekning uten kjøreledning. Det er nettopp dette man vil utnytte i Tallinn. Kjøreledningene skal være på plass på de lange strekningene på brede gater, mens bussene skal kjøre på batteristrøm inne i sentrum og andre steder hvor kjøreledning er vanskelig å få til.

Den øvrige bussparken i Tallinn skal gradvis erstattes av batterielektriske busser. Denne prosessen har så vidt begynt, og i dag kan man finne en blanding av trolleybusser og noen få elbusser, men aller mest gass- og dieseldrevne busser.

Litt historikk

Man begynte å planlegge traseer for trolleybusser i Tallinn allerede i 1946. Det skulle imidlertid gå mange år før planene resulterte i realiteter. 6. juli 1965 ble det holdt en seremoni i forbindelse med åpningen av Tallinns første trolleybuss-rute. Etter dette har det skjedd en gradvis utvidelse av nettet.

Da Estland igjen ble et selvstendig land i 1991, førte dette indirekte til problemer med trolleybussene. Leverandør av slike kjøretøy til da, og også senere, var tsjekkiske Skoda. Selskapet krevde at oppgjør skulle skje i amerikanske dollar, en valuta som Estland foreløpig ikke hadde tilgang til. Dette førte til at antall trolleybusser etter hvert ble sterkt redusert, fra 160 i 1988 til 94 i 1995. Men siden 2002 har trolleybuss-nettet blitt modernisert med trolleybusser fra polske Solaris.

De første ni trolleybussene satt i drift i 1965 var russiske av typen ZIU-5, men allerede året etter kom Skoda inn som leverandør, med blant annet 146 av typen Skoda 9 TRH. De første trolley-leddbussene av typen Skoda 14 TR kom i drift i 1983. Også Ikarus har vært inne i bildet med noen få busser, og fra 2002 er altså Solaris leverandør av trolleybusser, både 12-metersbusser og 18-meters leddbusser.

Halvdan Korsmo

Halvdan Korsmo har vært fagpresse-journalist siden 1970-tallet. Han har vært journalist og redaktør i flere anerkjente norske tidsskrifter. Han har tidligere vært norsk representant i juryene for International Truck of the Year og International Bus & Coach of the Year. Han er nå freelance-journalist i flere fagtidsskrifter, blant annet Buss Magasinet.