Sparer inntil en milliard kroner på elektriske busser i Oslo

En ny studie fra Siemens og Volvo viser at overgangen til elektriske busser ikke bare gir bedre luft i Oslo, men er også svært lønnsom. Sammenlignet med ulike biodrivstoff kan hovedstaden spare inntil en milliard kroner over ti år.

Innen 2020 skal alle busser i Oslo være fossilfrie. For å nå dette målet, må samtlige av dagens dieselbusser over på biodrivstoff eller elektriske løsninger.

– For Oslo vil dette være en omfattende omlegging der hundrevis av busser må skiftes ut. Trolig vil vi se en kombinasjon av flere fossilfrie teknologier, men denne studien viser en tydelig tendens. Nemlig at elektriske busser er den klart mest lønnsomme teknologien, sier divisjonsdirektør Lars Andresen i Siemens.

Millioner å spare
Studien omfatter 64 bussruter i Oslos bykjerne som i dag opereres med til sammen 460 busser. Velger man en elektrisk hybrid buss på disse rutene, vil Oslo spare 750 millioner kroner over ti år sammenlignet med dagens dieselbusser. Sammenligner du med busser basert på bioethanol, vil tilsvarende besparelse være på en milliard kroner.

– Til tross for at elektriske busser foreløpig er dyrere i innkjøp, vil de likevel være mer lønnsomme. Hovedgrunnen er fordi elektrisitet er en mye billigere energikilde enn både dagens diesel og alle typer biodrivstoff. I tillegg vil man med samme energimengde kunne kjøre tre til fire ganger lenger med en elektrisk motor kontra en forbrenningsmotor, sier Andresen.

Vil lade underveis
El-busser består av to ulike elektriske konsepter. Enten fyller man bussen med nok batterikapasitet for kjøring om dagen, og lader om natten når bussene ikke er i bruk. Alternativt velges mindre batteripakker og lader bussen gjennom hele dagen via hurtigladestasjoner ved bussholdeplassen. Volvo satser nå alt på dette konseptet.

– Hurtiglading på holdeplass gir en sunnere økonomi fordi flere busser kan bruke samme ladestasjon og ladetiden er bare på noen få minutter. Samtidig vil busser som lades ofte, ikke ha behov for store batteripakker om bord. Med andre ord handler dette om et konsept som gjør at vi kan frakte passasjerer og ikke batterier, sier markedsdirektør Svenn-Åge Løkken i Volvo Buses.

Slik ladeteknologi finnes og er i daglig drift på bussruter både i Stockholm, Gøteborg og Hamburg. Volvo vil fra høsten 2016 starte masseproduksjon av elektriske busser og de vil følgelig være tilgjengelige tidlig i 2017.

Rutene kan opprettholdes
Ladetiden vil variere noe med lengden på ruta, men ligger mellom seks til åtte minutter. Men til tross for denne ventetiden, vil konseptet med hurtiglading ikke kreve noen vesentlig endringer i dagens rutetilbud.

– Av de rutene som er analysert i studien, kan åtte av ti ruter opprettholdes slik de er i dag. På resterende ruter kreves kun mindre endringer i rutetiden for å oppnå tilstrekkelig kapasitet på batteriet. Alternativt kan ruta betjenes av flere busser, sier Andresen.

Tom T.

Tom Terjesen er født i Kristiansand, men bor nå på Tromøya i Arendal. Begynte tidlig å få interessen for trykt media. Var løpegutt i avisen Sørlandet. Flyttet som 12 åring til Kvinesdal og begynte umiddelbart som ung frilanser for avisen Agder. Som 19 åring flyttet han til Høvåg og var med på oppbyggingen av Høvågavisa. Senere har han vært frilanser for en rekke tidsskrifter landet over. 2002 grunnlag han Bussmagasinet som i dag er landets største og viktigste fagtidsskrift for bussbransjen. Han er også president i den internasjonale Bus & Coach jury.