Sjåførlærlinger viktig for å nå klimamålene

Veien til en mer bærekraftig klode går via kollektivtrafikken, og uten flere sjåførlærlinger stopper kollektivtrafikken opp.

– Problemene med biltrafikken er ikke løst den dagen alle kjøper el-bil. Framskrivninger fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) viser at selv om de aller fleste vil kjøpe el-bil i 2025 vil det fremdeles være et klimagassutslipp på tre millioner tonn i 2030 og 1 million tonn i 2040 fra personbiler i Norge. I 2020 var utslippet 4,4 millioner tonn CO2 fra privatbilen, sier Roger Harkestad, konsernsjef i Tide.

Til sammenligning er utslipp fra buss bare 0,4 millioner tonn CO2 i dag, og innen 2030 vil de aller fleste busser være over på elektrisk drift, og utslippene fra rutebusser vil være tilnærmet borte.

Utslipp fra vegtrafikken er en av de store klimasynderne i Norge og globalt.

Klimagassutslipp er ikke det eneste problemet med personbiler. I tettbebygde strøk er det ikke CO2-utslipp som utgjør den største kostnaden for samfunnet, men lokal forurensing, støy, kø og veislitasje. I rushtiden er det mer enn ti ganger så høye kostnader for samfunnet med en el-bil som for en buss per reisende.

Det må utdannes flere sjåfører

– Alt dette betyr at vi må kjøre mer kollektivt, slik at færre trenger å kjøre egen bil. Det er derfor det er så viktig for oss å få flere lærlinger, som vi kan lære opp til å bli gode og trygge sjåfører som kan ta ansvar for våre kunder, sier Harkestad.

Det var i 2020 om lag 1000 sjåførlærlinger i Norge, men bare en brøkdel ønsker å kjøre buss. Tide, landets nest største busselskap, har i dag inngått avtale med 41 lærlinger. Det er et rekordhøyt tall i historisk sammenheng, men Tide ønsker svært gjerne enda flere lærlinger velkommen.

– Når vi i tillegg vet at det årlig er et behov for flere hundre nye bussjåfører på landsbasis for å imøtekomme etterspørselen, er et attraktivt lærlingeprogram en god start, sier Harkestad.

I Bergen er det i dag bare fem lærlinger hos Tide. I Trondheim er det over 20, mens det i Tromsø og Midt-Troms er over 10 stykker.

– Vi har lyktes med å rekruttere mange, men vi trenger flere på ulike steder i Norge. Ikke minst i Tromsø der knappheten på sjåfører er stor står vi med armene åpne, sier Harkestad.

Slik går du i lære for å bli bussjåfør

De faglige kravene for å kjøre buss er at man må ha førerkort klasse D, yrkessjåførkompetanse og kjøreseddel. 

For å bli lærling i yrkessjåførfaget må man først gå to år på relevante studieretninger på videregående skole, og på det tredje året følge et 19 ukers lærlingskurs på en av landets 11 landslinjer for yrkestransport i Norge.

For å få plass på en av landslinjene må du ha en lærekontrakt med en godkjent lærebedrift. Tide er en godkjent lærebedrift. Det kreves et gyldig førerkort kl. B og helseattest før opplæringen på landslinjen kan starte. Alternative læreløp for elever uten nødvendige vitnemål fra videregående skole kan tilpasses.

Tide er opptatt av å være en god lærebedrift, og opplæringsplan for lærlinger i Tide er i henhold til læreplanen. Læretiden er variert, og gir lærlingene innsikt i hele bedriften, samtidig som de blir dyktige til å kjøre buss. Lærlingene gjennomfører grunnopplæring for bussjåfør, på samme måte som alle andre sjåfører i Tide, og får tett og god oppfølging av dedikerte opplæringsansvarlige. Videre gjennomfører de hospitering i ulike deler av bedriften, eksempelvis i vaskehall, verksted og på trafikkontoret.

Hvem passer som bussjåfør?

For å trives som bussjåfør må man være stolt over jobben man gjør for enkeltpersoner og samfunn. Det er et stort ansvar å frakte alle våre kunder trygt dit de skal hver dag. Man må være glad i å kjøre, like kontakt med mennesker, være nysgjerrig på ny teknologi samtidig som man ønsker å bidra til et bedre miljø.  

– Vi er stolte over lærlingene våre i Tide. De er med på å gjøre en forskjell – både for samfunnet og klimaet. Lykkes vi med å tiltrekke oss flere vil vi ha større sjanse til å lykkes med den nødvendige kollektivsatsingen, sier Harkestad.

Tom T.

Tom Terjesen er født i Kristiansand, men bor nå på Tromøya i Arendal. Begynte tidlig å få interessen for trykt media. Var løpegutt i avisen Sørlandet. Flyttet som 12 åring til Kvinesdal og begynte umiddelbart som ung frilanser for avisen Agder. Som 19 åring flyttet han til Høvåg og var med på oppbyggingen av Høvågavisa. Senere har han vært frilanser for en rekke tidsskrifter landet over. 2002 grunnlag han Bussmagasinet som i dag er landets største og viktigste fagtidsskrift for bussbransjen. Han er også president i den internasjonale Bus & Coach jury.