– Lytter til de reisende

Ruter# må til å tenke nytt. Kanskje til å med endre måten kollektivtrafikken i dag gjennomføres. «Vi er i dialog med våre reisende for å finnes ut hvordan fremtidens kollektivløsninger skal bli, sier Administrerende Direktør Bernt Reitan Jenssen hos Ruter AS.

Under Pandemien ble folk frarådet å ta buss, trikk eller andre kolletivløsninger. De som kunne ha hjemmekontor, ble bedt om å holde seg hjemme. I perioder var også skolene stengt ned. Dette gjorde at antall reisende med buss, tog, trikk og T-bane sang med nærmere 40 prosent på kort tid. Kun de som måtte ta kollektiv ble igjen.

«Vi ble alle frarådet å ta kollektivtransport. Og siden det i dag finnes løsninger for hjemmekontor, så har reisevanene tydeligvis endret seg», sier Jenssen som nå må se på hvordan kollektivtrafikken skal bli for fremtiden.

Han ser på ulike løsninger, men akkurat nå vet ingen hvordan det blir eller hvilke løsninger som kommer.

«Vi har tall som tyder på at vi må gjøre endringer, både sentralt i Oslo og ute i distriktene. Vi kan se at det er mye mindre påstigninger i Indre Oslo og motsatt i Nordøst. Så bare her må vi til med tiltak og endringer. Derfor så snakker vi med våre reisende for å finne løsninger som passer de aller fleste», sier han og viser til tall som er hentet inn for fjoråret.

«Vi har også sett på linjene som har gått gjennom pandemien. På antall reisende og kapasitetsbehovet. Ingen linjer har gått uten passasjerer, men vi kan se at behovet for materiell har endret seg. Dette er viktige detaljer som vi skal se næremere på når vi utvikler kollektivløsningene for fremtiden. Kanskje er det behov for mindre busser på noen linjer, og større på andre», sier han.

Nå etter pandemien ser Jenssen at mange forblir på hjemmekontoret og at bedrifter satser med på digitale møtesteder og drift. Dette har medført at det ikke er like mye trengsel i morgenrushet og på ettermiddagen. Om detter fortsetter, så blir det også endret behov i kollektivtrafikken fremover som gjør at en må tenke nytt.

Autonome busser

I tillegg nevnes autonome busser som en del av fremtidens kollektivløsninger. Men for at dette skal fungere, så må publikum akseptere og ta hensyn i trafikken.

«Vi må følge med i utviklingen. Derfor jobbes det med ulike prosjekter innen autonome kjøretøy. Vi har hatt flere busser i trafikk og det fortsetter vi med. Men vi ser at det må jobbes med å inkludere dette i miljøet og at publikum må akseptere, tilpasse seg og respektere de nye førerløse kjøretøyene. Ellers vil det ikke fungere. Det er sensorer som leser området rundt og må en stoppe unødvendig, vil den bli mye forsinket», sier han og legger til at vi er på vei i riktig rettning med nye gode kollektivtrafikkløsninger.

Jenssen forstår viktigheten med bussjåføren og tror ikke dens tid er forbi. Men at autonome kjøretøy kan få frem nye tilbud som ikke en har tenkt på eller klart å gjennomfør tidligere. I noen tilfeller kan en også velge slike løsninger på steder hvor kostnaden hadde blitt for stor ved å lønne en sjåfør og andre diftsutgifter.

Ruter må ha inntekt

Bortfall av 40 prosent av de reisende har gjort at Ruter AS ikke har hatt den samme inntekten som tidligere. Heldigvis har Regjeringen gjennom pandemien dekket tapet og det vil de gjøre frem til sommeren. Men Jenssen sier at de nok neppe vil kunne opprettholde dagens tilbud om ikke inntekten kommer tilbake, eller at støtteordningene blir forlenget til etter sommeren.

«Vi må ha inntekt, om ikke blir det endringer og i værste fall at tilbud forsvinner. Og slik det ser ut nå, så er reisevanene i ferd med å endre seg permanent i enkelte deler av vårt område. Dette påvirker oss økonomisk og kan gjøre til at vi må ta grep. Jeg må si det slik at jeg gru-gleder meg til fremtiden», avslutter Jenssen.

Tom T.

Tom Terjesen er født i Kristiansand, men bor nå på Tromøya i Arendal. Begynte tidlig å få interessen for trykt media. Var løpegutt i avisen Sørlandet. Flyttet som 12 åring til Kvinesdal og begynte umiddelbart som ung frilanser for avisen Agder. Som 19 åring flyttet han til Høvåg og var med på oppbyggingen av Høvågavisa. Senere har han vært frilanser for en rekke tidsskrifter landet over. 2002 grunnlag han Bussmagasinet som i dag er landets største og viktigste fagtidsskrift for bussbransjen. Han er også president i den internasjonale Bus & Coach jury.