Ikke noe slår batterielektrisk drift – «grønt» hydrogen vil bli tett på

EU-kommisjonen ønsker i størst mulig grad en overgang til batterielektrisk drift av nyttekjøretøy. En studie nylig gjennomført av ICCT (International Council on Clean Transportation) støtter dette.

Studien har tatt for seg et kjøretøys komplette livssyklus, altså fra produksjon til grav med drivstofforbruk og vedlikehold underveis. ICCT har sett på forholdene i EU i 2021 og et senario for hvordan det vil være i 2030 slik industrien utvikler seg.

Uansett er det batterielektriske kjøretøy som kommer best ut, både i 2021 og i 2030. I 2021 slipper et slikt kjøretøy ut minst 63 prosent mindre drivhusgasser i sin livssyklus sammenlignet med et dieseldrevet kjøretøy. Man har da regnet med en kraftproduksjon med gjennomsnittlig europeisk energimiks, altså strøm produsert fra en blanding av fornybare og fossilbaserte kilder. Ved bruk av 100 prosent fornybar elektrisitet (vann-, sol- eller vindkraft) er utslippet fra batterielektriske kjøretøy hele 92 prosent lavere.

Når det gjelder gass, mener ICCT at besparelsen er marginal, fra 4 til 18 prosent sammenlignet med diesel med lovpålagt innblanding av biodiesel. Men her er det et spørsmål om hvor stor andel biogass man har regnet med i forhold til fossil naturgass. Kjøretøy med brenselceller drevet med grått hydrogen (hydrogen produsert på basis av fossilt drivstoff) har i 2021 en besparelse i utslippene av drivhusgasser på mellom 15 og 33 prosent. Men hvis produksjonen av hydrogen skjer med 100 prosent fornybar energi (grønt hydrogen) er utslippsnivået på linje med batterielektriske kjøretøy som nyter godt av 100 prosent fornybar elektrisitet.

ICCT ser for seg at alle typer nyttekjøretøy får lavere utslipp i 2030 enn i 2021. Det skjer tross alt en rivende utvikling på alle fronter. Alle kjøretøy med forbrenningsmotor, enten det nå er diesel eller gass, må redusere sine utslipp ganske betydelig, slik EU-kommisjonen ser det.

Også batterielektriske kjøretøy får levere utslipp av drivhusgasser i 2030 enn i 2021. Det skyldes bedre teknologi som gir lavere forbruk, renere batteriproduksjon enn i dag, samt at europeisk energimiks vil bestå av en større andel fornybar elektrisitet. Men det er brenselcelledrevne kjøretøy som vil kutte utslippene mest til 2030 sammenlignet med 2021. Dette skyldes i hovedsak at produksjonen av grønt hydrogen vil øke betydelig. Sammenligner man stolpene for 2030, ser man at totale utslipp av drivhusgasser fra hydrogendrevne kjøretøy ligger bare marginalt over batterielektriske kjøretøy.

Selv om ikke noe slår elektrisk drift, slår studien fast at det er viktig at også nyttekjøretøy med forbrenningsmotor vil få reduksjoner i utslipp både før og etter 2030. Slike kjøretøy vil fortsatt bli solgt i flere tiår fremover og være et viktig element fremover, særlig når det gjelder større avstander.

Denne grafen viser totale utslipp av drivhusgasser innenfor livssyklus av tunge lastebiler og busser i 2021 og forventet i 2030.

Halvdan Korsmo

Halvdan Korsmo har vært fagpresse-journalist siden 1970-tallet. Han har vært journalist og redaktør i flere anerkjente norske tidsskrifter. Han har tidligere vært norsk representant i juryene for International Truck of the Year og International Bus & Coach of the Year. Han er nå freelance-journalist i flere fagtidsskrifter, blant annet Buss Magasinet.