Førstelinjen ble hedret under Ruters oppsummering av pandemien

Gjennom to år med pandemi har kollektivtrafikken stått i en ekstraordinær situasjon preget av stort bortfall av kunder og usikkerhet rundt fremtidige reisevaner. Ruter inviterte derfor pressen til å både se tilbake og fremover etter pandemien.

Ruter har gjennom hele pandemien opprettholt et fungerende kollektivtilbud. Bernt Reitan Jenssen som er Administrerende direktør hos Ruter legger ikke skjul på at det har vært to tøffe år.

«Vi hadde rundt 40 prosent færre reisende i pandemien, men vi kom gjennom det. Mye på grunn av ekstra tilskudd fra staten og en førstelinje som har stått på», sier Jenssen.

Mange har gått og syklet mer i pandemien, og dette er grønne vaner som folk forhåpentligvis fortsetter med. Gange økte sin markedsandel fra 21 til 30 prosent i pandemien, mens sykkel økte fra 4 til 5 prosent. Det gjør likevel ikke opp for alle kollektivreisene som har forsvunnet, og det er særlig de lange arbeidsreisene som har blitt borte. Markedsandelen for kollektiv sank fra 31 til 17 prosent, som var en naturlig konsekvens av at kollektivtrafikken endret sitt samfunnsoppdrag.

Sett under ett er 2020 og 2021 ganske like. Begge årene har vært preget av pandemi. I 2020 fikk vi to og en halv normale måneder med høy trafikk før pandemien brøt løs, resten av året var det først full nedstenging og deretter strenge restriksjoner. 2021 hadde også lange perioder med strenge restriksjoner, før samfunnet prøvde å gjenåpne høsten 2021.

Det totale antallet påstigninger i 2021 endte på 246 millioner, som er 2,4 prosent mer enn fjoråret. Kollektivreisene fordelte seg på 181 millioner i Oslo og 65 millioner i Viken.

Oslo ble rammet av alle pandemitrendene samtidig, med mer nedstengte skoler under pandemien, flere som gikk og syklet, færre regionreisende som byttet i kollektivnavet fordi de har brukt hjemmekontor eller elbil, og færre fritidsreisende som har brukt kulturtilbudet fordi det har vært stengt.

– Ruter og alle som jobber i kollektivtrafikken har gjort en kjempejobb med å opprettholde kollektivtilbudet. For byrådet har det vært svært viktig å sikre kollektivtrafikken gjennom pandemien. Nå gjelder det å sørge for at flere velger å reise kollektivt fremfor å kjøre bil. Dette er avgjørende for å nå mål om klimakutt og redusert biltrafikk i Oslo. Til tross for pandemien har satsingen på elbuss og elbåter tatt viktige steg videre, og ambisjonen er utslippsfri kollektivtrafikk i Oslo allerede i løpet av 2023, sier byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Sirin Stav.

Ser fremover

Nå ser Ruter fremover og vil endre kollektivtilbudet slik at det passer til den nye hverdagen.

«Vi ser at det store forskjeller på hvem som er tilbake som reisende fra hvor de bor i Ruter sitt område. Det er mindre frafall i nordøst, men mangler fremdeles mange reisende i sør og indre Oslo,» sier Jenssen.

Selv om pandemien har bidratt til at alle har reist mindre, så har naturlig nok flere kjørt mer bil når oppfordringen var å ikke reise kollektivt. Markedsandelen for bil har økt fra 43 til 46 prosent fra 2019 til 2021. Det er satt salgsrekorder for bil, og veksten drives av elbil.

«Vi skal hente tilbake gamle kunder som er blitt bilister under pandemien. Elbil er bra for klima hvis de erstatter fossilbiler, men ikke om de erstatter kollektivtrafikken. Vi er avhengig av å dele transportmiddel for å få ned utslippene. Det vil bli kø, kork og kaos og umulig å nå klimamålene hvis alle skal kjøre hver sin bil inn til byene», sier Reitan Jenssen.

Han mener at det er lettere for de i Indre Oslo å beholde hjemmekontor enn de som bord nordøst.

Disse tallene skal Ruter nå ta med seg for å forme ulike kollektivløsninger slik at de får tilbake både de reisende og også inntekten.

«Vi må få tilbake de reisende og inntekten. Den er med å former fremtiden. Vi har nettopp lansert en ny app som er mer fleksibel og gir bedre rabatter på de som reiser ofte. Den gir også flere muligheter for den reisende», forteller Jenssen.

Indre by har en kollektivnedgang på 43 prosent sammenlignet med 2019. Indre by blir truffet av alle pandemitrendene samtidig: Gangavstandene er korte, og det er lett å bytte bort en kollektivreise. Sparkesyklene utfyller kollektivtrafikken på korte reiser i indre by. Regionreisende som har byttet til transportmidler i Indre by som siste del av reisen sitter heller på hjemmekontoret eller i elbilen.

Vest (= vestlige bydeler i Oslo og Asker + Bærum) har en kollektivnedgang på 37 prosent sammenlignet med 2019. I vestområdet er det svært mange arbeidstakere som har mulighet for hjemmekontor og som reiser mindre enn før. Elbilandelen her er høyest av alle markedsområdene og en del kollektivreiser er byttet ut med elbil. Det er særlig i de tre vestlige bydelene og Bærum kommune Ruter har mistet mange kunder. I nye Asker kommune er nedgangen mindre og her har man også styrket rutetilbudet i løpet av perioden. 

Sør (=sørlige bydeler i Oslo og Follo) er middels påvirket av alle pandemitrendene. Kollektivnedgangen er på 30 prosent sammenlignet med 2019. Akkurat som i Vest er områdene nærmest Oslo (Nesodden og Nordre Follo) mer påvirket enn de ytre områdene (Ås, Frogn, Enebakk og Vestby). 

Nordøst (=Groruddalen og Romerike) har den laveste kollektivnedgangen under pandemien på 21 prosent. Det er mindre nedgang i bydelene i Groruddalen. Dette kan komme av at mange innbyggere har arbeidsplasser der man ikke kan ha hjemmekontor. Spesielt liten nedgang finner vi i Lillestrøm og Lørenskog, som fikk styrket sitt tilbud kraftig rett før pandemien.

«Alt dette vil bety omstilling og endringer. Vi har og vil fortsette å snakke med de reisende for å finne løsninger som passer for den nye reisehverdagen. Noen endringer presser seg frem om ikke inntekten er tilstede. Jeg gru-gleder meg noe til fremtiden,» avsluttet Jenssen.

Under møtet ble også førstelinjen hedret. Det var sjåfører på bussene, ansatte på båtene, trikkeførere og ansatte fra sporveiene. Ansatte som har stått på gjennom en pandemi verden aldri hadde sett før.

Tom T.

Tom Terjesen er født i Kristiansand, men bor nå på Tromøya i Arendal. Begynte tidlig å få interessen for trykt media. Var løpegutt i avisen Sørlandet. Flyttet som 12 åring til Kvinesdal og begynte umiddelbart som ung frilanser for avisen Agder. Som 19 åring flyttet han til Høvåg og var med på oppbyggingen av Høvågavisa. Senere har han vært frilanser for en rekke tidsskrifter landet over. 2002 grunnlag han Bussmagasinet som i dag er landets største og viktigste fagtidsskrift for bussbransjen. Han er også president i den internasjonale Bus & Coach jury.