Kan få to 21 meter busser for prisen av en 24 meter buss

Trondheim kan få dobbelt så mye buss, med samme kapasitet om de velger 21 meter leddbusser fremfor 23.5 meter dobbelleddbuss.

AtB i Trondheim har for tiden en anbudskonkurranse på busser til anbudsperioden som starter 2019. I dette anbudet etterspør de tilbud på et 50 talls høykapasitetsbusser, såkalt superbusser.

Kravene AtB stiller, er at bussene skal minimum være 23.5 meter lange, ha 45 sitteplasser og totalt kapasitet på 130 passasjerer. I tillegg må bussene har en design som minner om trikk.

I forkant av utlysningen av konkurransen ble det avholdt dialogkonferanser mellom leverandører og AtB. Ut fra disse møtene ble materiellbeskrivelsen utarbeidet. To leverandører forklarte at de hadde busser i deres program som tilfredsstiller AtB sine beskrivelser og at flere leverandører kunne komme opp med lignende busser om bestillingen var stor nok.

Bussmagasinet gjorde undersøkelser i ettertid. Kun Van Hool bekreftet at de kunne levere slike lange busser. Den Sveitsiske bussfabrikken Hess besvarte ikke vår forespørsel, mens andre leverandører avkreftet at de hadde eller ville ha så lange busser i produksjon til oppstarten 2019.

dav

BRT/Superbuss/Busway
Superbuss er et begrep på selve buss-systemet, ikke selve bussen. Dette føyer seg inn i utallige ulike begrep på dedikerte busslinjer med stor kapasitet og egne kjørefelt. Bus Rapid Transit (BRT) er det mest kjente begrepet og finnes i dag i en rekke byer verden over. Her kjører bussene i egne kjørefelt og hyppig. Leddbusser er oftes brukt, men alle type busser kan benyttes om linjen er bygget for det. I Sør-Amerika finnes det ulike BRT systemer som er bygget for spesielle busser, hvor perrong er høyere enn vanlig. I Istanbul går bussene også i egne felt, men her kan alle type busser benyttes. De kan kjøre av- og på BRT linjen ulike plasser langs linjen.

Her i Norge er en light-versjon under bygging i Stavanger området. Dette kalles Bussway. Den er ikke helt avskilt fra annen trafikk, men skal bringe bussene raskt frem. Det er noe tilsvarende som nå er under planlegging i Trondheim. Men de har valgt å kalle systemet “Superbuss”.

– I bymiljøavtalen i Trondheim er det lagt til grunn at staten bidrar til superbussløsningen i tråd med retningslinjen for 50/50-ordningen. I vedlegget til avtalen, som gir en nermere beskrivelse av prosjektet, fremgår det at superbuss skal være “høyverdig kollektivtilbud” som “i større grad inneholder bybanens kvaliteter”. Det legges altså opp til en vesentlig høyere standard enn ordinær busstrafikk. Men det betyr ikke at det fra statens side er stilt krav om en slik løsning. Det er et lokalt prosjekt som har vært planlagt over lengre tid, skriver Ketil Solvik-Olsen i en E-post til Bussmagasinet.

– Staten har heller ikke stilt krav til type bussmateriell og kostnader ved dette gjennom avtalen. Dette er Fylkeskommunen ansvar, og bussmateriellet finansieres ikke med 50/50- midler. Infrastrukturkostnader som staten bidrar til, er i liten grad avhengig av hvilke busser man velger lokalt, presiserer Solvik Olsen.

Han bekrefter dermed at det er ikke et krav om at bussen ser ut som en trikk eller har minst to ledd og over 23.5 meter. Men at dette er en unik høykapasitetsløsning hvor bussene kommer raskt frem.

Finnes flere bussmodeller som klarer kravene
Det finnes bussmodeller som klarer kravene til AtB på nesten alle punkter. De klarer setekravet, total kapasitet og antall passasjerer per kvadratmeter. Og dette med kun ett ledd og en busslengde på 21 meter. Det de ikke klarer er lengdekravet.

– Vi klarer kravene til kapasitet med vår 21 meter lange bussmodell, forklarer Salgsdirektør Odd Romundstad hos Mercedes-Benz Norge AS.

– Det er også faglig grunnlag for å hevde at man ved å bruke en kortere buss får en bedre fremkommelighet. Jeg antar at AtB også er klar over betingelsen som ble gitt av SVV i forhold til dispensasjonen som ble gitt Superbussene i Bergen. Med trekk på en aksel kunne de kun kjøres på «sort asfalt», med andre ord må slike busser ha trekk på to aksler for å kunne bruke hele året, sier han videre. Superbussene i Bergen er i etterkant ombygd til å ha trekk på to aksler, sier han.

Odd Romundstad går langt i å si at AtB ville kunne fått to slike høykapasitetsbusser på 21 meter for hver 24 meter dobbelleddbuss de kjøper. De vil kunne spare godt over en milliard kroner på å velge en løsning som ikke krever så betydelige endringer i infrastrukturen samt at selve bussløsningen er betydelig rimeligere. Ser man dette i et Total Cost of Ownership/livsløpskostnader TCO perspektiv og også i et samfunnsøkonomisk perspektiv, kan man jo undres på hva som ligger til grunn for AtB’s vurderinger rundt Superbuss løsningen de ønsker.

– En 21 meters enkeltleddet buss kan i prinsipp settes rett inn i trafikk og benytte dagens holdeplasser som i dag betjenes av 18,75 meters leddbusser. Når det gjelder fremkommelighet kan vår 21 meter leddbuss kjøre der de i dag kjører vanlige leddbusser eller 15 meter 3-akslede busser, m.a.o. fremkommelighet er ikke en problemstilling. Leddbusser med enkelt ledd er også enklere å håndtere for bussjåfører noe representantene for sjåførene allerede har uttrykt til media, sier han videre.

Tom T.

Tom Terjesen er født i Kristiansand, men bor nå på Tromøya i Arendal. Begynte tidlig å få interessen for trykt media. Var løpegutt i avisen Sørlandet. Flyttet som 12 åring til Kvinesdal og begynte umiddelbart som ung frilanser for avisen Agder. Som 19 åring flyttet han til Høvåg og var med på oppbyggingen av Høvågavisa. Senere har han vært frilanser for en rekke tidsskrifter landet over. 2002 grunnlag han Bussmagasinet som i dag er landets største og viktigste fagtidsskrift for bussbransjen. Han er også president i den internasjonale Bus & Coach jury.