Elektrifisering av amerikanske skolebusser

Skolebusser er en særegen bransje i USA. Men også skolebusser skal på sikt elektrifiseres. Det koster penger, og meningene spriker – som det meste gjør innenfor amerikansk politikk.

Amerikansk lovgivning foreskriver et spesielt sikkerhetsnivå i skolebusser som i tillegg er konstruert for å ivareta de yngre passasjerenes spesielle behov. Man kan ikke benytte ordinære rutebusser som i vår del av verden. Dette innebærer en betydelig kjøretøypark bare for skoleelever, og også skolebussene skal på sikt elektrifiseres – i hvert fall slik det ser ut nå.

Intensiver for elektriske- og lavutslipps skolebusser er blitt hyppig nevnt i endeløse debatter i forbindelse med den såkalte «Infrastructure Bill» som endelig fikk status som lov mot slutten av 2021. Intensjonene er klare, men brutt ned på et mer pragmatisk nivå er det mange ledere innenfor skolebarntransporten som ikke ser særlig raske endringer i kjøretøyparken.

Den økonomiske pakken som følger den nye loven har en ramme på 5 milliarder US-dollar (drøyt 44 milliarder NOK) over fem år, fordelt på 500 millioner dollar årlig til elektriske busser og et like stort beløp til busser drevet med komprimert naturgass (CNG), propan og biodrivstoff, som også inkluderer fornybar diesel.

Den gjennomsnittlige prisen for en elektrisk skolebuss ligger på rundt 400.000 dollar. Men det trengs også betydelige midler til infrastruktur, blant annet ladestasjoner. Det er derfor mange som mener pengene vil gjøre mer nytte for seg ved å satse på lavutslipps busser drevet med propan og fornybar diesel. Her er kjøretøykostnaden vesentlig lavere, og det er færre kostnader forbundet med infrastrukturen.

New York foran

Noen steder ligger foran når det gjelder å redusere utslipp fra skolebusser. Det gjelder i fremste rekke staten New York. Her satser man nå på at alle nye skolebusser skal være elektriske fra 2027 og at hele skolebussparken bestående av mange tusen kjøretøy skal være batterielektriske eller drevet av brenselceller i 2035.

Så får man se om det holder. Biden-administrasjonen har en helt annen tilnærming til miljøspørsmålene enn Republikanerne, så presidentvalget om tre år kan bli spennende også i denne sammenhengen.

Halvdan Korsmo

Halvdan Korsmo har vært fagpresse-journalist siden 1970-tallet. Han har vært journalist og redaktør i flere anerkjente norske tidsskrifter. Han har tidligere vært norsk representant i juryene for International Truck of the Year og International Bus & Coach of the Year. Han er nå freelance-journalist i flere fagtidsskrifter, blant annet Buss Magasinet.