Bussjåførenes arbeidsvilkår er helt glemt i anbudsprosessen

Snart er hele Norge anbudsutsatt når det gjelder persontrafikk med buss, men sjåførene er helt glemt i denne prosessen. YTF satte i dag fokus på bussjåførens arbeidsvilkår og rettigheter.

– I anbudspapirene landet rundt er passasjerområde og seter detaljspesifisert ned til minste detalj. Avstanden mellom setene spesifiseres, det samme med sittekomfort og lignende. Derimot har ingen av bussanbudene spesifikasjoner for førersetet, sier en oppgitt Lin Andrea Gulbrandsen hos YTF. Hun har arbeidet over lang tid med å se nærmere på bussjåførens arbeidsforhold og vilkår i anbudspapirene fra samtlige fylkeskommuner.

– Det er kun anbudet fra Østfold Kollektivtrafikk som nevner førerplassen, hvor det fremgår at «utforming av førermiljø bør vurderes og gjennomgås sammen med tillitsvalgte før bestilling, altså ikke et krav, sier hun videre.

Lite fokus på sjåførers arbeidsvilkår

I rapporten Bussmagasinet har fått tilgang til så har Gulbrandsen sett på flere ulike deler av papirene og det er lite fokus på rutetider, reguleringstider, tilgang på toalett, gebyrregime og sikkerhet for sjåføren.

– Vi har samlet inn det siste anbudet fra hver fylkeskommune og de er relativt omfattende. Noen er bygget opp rundt en mal og andre er en videreføring av forrige anbudsrunde. Det som vi ser er at det er lite fokus på sjåføren og lite krav til deres arbeidsforhold. Alt i alt, ser det ut til å i stor grad dreie seg om pris, sier hun og viser til at prisen teller gjerne 80 til 90 prosent i et anbud.

Ruter AS er de som legger minst vekt på pris, men også de er over 50 prosent. Når pris er viktigst, er det avgjørende hvilke krav som spesifiseres i anbudet. Selskapet må oppfylle de kravene som stilles i anbudet og oppdraget vil nærmest utelukkende gå til det selskapet som tilbyr lavest pris.

Store mangler i anbudspapirene

Når en rutebusstransport skal bestilles, utformes et konkurransegrunnlag som legges ut for anbud. Dette inneholder tilnærmet nøyaktig ruteproduksjon med antall ruter, avganger og holdeplasser. De inneholder også detaljert spesifikasjon for hvordan bussene skal se ut, hvordan bussanlegg skal være, hvilken billetteringssystem som skal benyttes og så videre. Men dette er ikke nok, mener YTF. Sjåførene arbeidsvilkår skal med.

De vil ha større krav til reguleringstider, tilgang på toaletter ved alle endeholdeplasser og mer privat tid til å rekke et besøk på toalett. De ønsker også mer krav til sikkerhet rundt sjåføren og at ikke sjåføren skal måtte innrapportere et hvert brudd som kan gi gebyr til operatør.

– Det er viktig at reguleringstiden på ruten tilpasses lengden på ruten. Her har AtB klart å løse dette med at deres krav er minst 10 prosent av rutens lengde er reguleringstid. De er også de enste som har satt et krav til dette av alle fylkeskommunene. Vi vil at sjåførene skal få privat tid i tillegg som de kan benytte til toalettbesøk. Spesielt viktig er dette om en må gå litt for å komme seg til toalett, sier Gulbrandsen.

Sikkerheten for sjåførene

Sikkerheten for sjåføren er også et viktig punkt som må komme inn i anbudskravene. Alt for ofte utsettes bussjåfører for vold på arbeidsplassen. Tidligere var det bankene som kunne bli utsatt for ran. Når de ble sikre nok, ble kiosker utsatt, men også de er sikret bra i dag og dermed er det bussjåfører som nå utsettes for ran og vold. Kontantfrie busser er at krav fra bransjen og YTF støtter dette.

De sammen med bransjen jobber for å fjerne kontantene fra bussene og allerede i dag finnes det kollektivselskap som har fått dette inn i anbudskravet, men foreløpig kun dette ene.

– Finnmark har satt som krav at bussene skal være kontaktfrie ved neste anbudsoppstart i 2016, sier hun. Og underveis i dagens konferanse så kom det frem at også Sør-Trøndelag har bestemt seg at på spesielle busser og linjer, så skal det ikke kunne benyttes kontanter som betalingsmiddel. Men her er det rutetid og frekvens som har fokus når slike krav ble fremstilt, ikke sikkerheten, som YTF peker på.

Prisen presses ned

YTF mener at mye av grunnen til at nettopp bussjåførene blir «glemt» i anbudsprosessen er for å spare penger. Prisene presses og flere tilbydere senker prisene for å vinne anbudet. Dette kan gå på bekostning av sjåførene. Selskaper som vinner må spare penger og da er det lett å stramme inn der en kan. Pausene blir minimale, skiftene blir lengre. YTF er positive til at en gjennom bussbransjeavtalen ikke har anledning til å konkurrere med hverandre ved å tilby lavere lønn. Dette er en sikkerhetsventil mot at offentlige anbud skaper sosial dumping.

Busselskapene vil likevel forsøke å øke lønnsomheten ved å spare så mye som mulig på lønnskostnader ved å redusere antall arbeidstimer. Det igjen betyr sterkere press på bussjåførens arbeidstid. Sjåførene får knappere rutetider, har færre pauser og må gjøre flere arbeidsoppgaver. Tiden en bussjåfør forventes å bruke på forskjellige arbeidsoppgaver er regnet ned til minuttet. Dette fører igjen til stress og en hverdag der det kan være vanskelig å få plass til kundeservice og hensyn til helse og sikkerhet. Igjen vil dette kunne føre til høyere sykefravær hos operatøren.

– Rutetiden definerer arbeidstiden til sjåføren. Det er derfor viktig at fylkeskommunen har fokus på dette i utformingen av anbud og kollektivtrafikktilbudet. Krav må legges inn i anbudet. Dette gjør det vanskelig å konkurrere ved å presse standarden nedover, sier Gudbrandsen som viser til en dom i Hordaland hvor nettopp arbeidsgiveransvaret også kan legges på en tredjepart.

Dialog mellom sjåfør og kollektivselskap

Gudbrandsen viser også til at det må komme på plass en dialog mellom kollektivselskap, busselskap og sjåfører. I anbudene hun har gått gjennom er det få som har nevnt en dialog mellom hvor sjåfører blir lyttet til. Også få anbud hvor operatør kan være med å påvirke rutetider.

Totalt sett så er det mye å ta fatt i for å forbedre forholdene for bussjåførene, men YTF har klare meninger og krav som de gjennom den nylig publiserte rapporten vil at kollektivselskapene og fylkeskommunene skal ta inn i de neste anbudsprosessene.

Tom T.

Tom Terjesen er født i Kristiansand, men bor nå på Tromøya i Arendal. Begynte tidlig å få interessen for trykt media. Var løpegutt i avisen Sørlandet. Flyttet som 12 åring til Kvinesdal og begynte umiddelbart som ung frilanser for avisen Agder. Som 19 åring flyttet han til Høvåg og var med på oppbyggingen av Høvågavisa. Senere har han vært frilanser for en rekke tidsskrifter landet over. 2002 grunnlag han Bussmagasinet som i dag er landets største og viktigste fagtidsskrift for bussbransjen. Han er også president i den internasjonale Bus & Coach jury.