Brannsikkerhet i elbusser

Elektriske og hybride busser har andre risikomomenter når det gjelder brann enn busser med forbrenningsmotor. Derfor må brannsikkerheten ivaretas på andre måter.

Forskrift 107 – vedtatt av FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) for å øke sikkerheten i busser – foreskriver at kommersielle kjøretøy med forbrenningsmotorer må ha installert et brannslukkingssystem. Jonas Bergström, forretningsleder i Sverige-baserte Dafo Vehicle Fire Protections, bussdivisjonen, bemerker at i henhold til forskriften er det ikke obligatorisk for kjøretøy uten forbrenningsmotorer – som for eksempel elbusser – å være utstyrt med automatiserte brannslokkingssystemer. Han ser en potensiell fare og vurderer hvordan kjøretøyoperatører kan redusere disse risikoene effektivt.

Forskrift 107 omhandler ikke brannrisikoen knyttet til elektriske kjøretøy (EV), eller det elektriske risikoelementet til hybridbiler (HEV). Disse kjøretøyene, ofte utstyrt med litium-ion-batterier (li-ion), har betydelig forskjellig risiko fra tradisjonelle kjøretøy med forbrenningsmotor.

Bergström understreker at dersom det skulle oppstå brann, må et eksternt system og den manuelle slokkefunksjonen fungere ved siden av hverandre, noe som kan øke risikoen for brannspredning og forlenge perioder med nedetid. Med henvisning til de mulige risikoene som elektriske og hybride kjøretøy utgjør, anbefaler UNECE Forskrift 100 (konstruksjon og sikkerhet for elektriske drivlinjer) et varslingssystem som på et tidlig nivå varsler om mulig feil i batteriet og tilhørende elektriske komponenter. I tråd med Forskrift 100 kan det benyttes brannslukkingssystemer som en ekstra sikkerhetsanordning for om nødvendig å frigjøre et kjølemiddel.

Termiske prosesser løper løpsk

Den vanligste risikoen forbundet med li-ion-batterier er at termisk prosesser i batteriet løper løpsk. Da er det gjerne snakk om en funksjonsfeil i et batteris celler, som følge av overspenning, fysisk skade, overoppheting eller overlading. Slike prosesser fører til raske temperaturøkninger som igjen kan føre til brann, giftige gassutslipp og store eksplosjoner. Så snart termiske prosesser løper løpsk, vil ingen automatisk systemavslåing hindre utviklingen, og det kan ta dager eller uker å slukke brannen ved bruk av store mengder vann. For å forhindre at termikken går løpsk, kan et tidlig brannvarslingssystem, støttet av punktkjøling, brukes til å oppdage at termiske problemer oppstår, samtidig som brannrisikoen lokaliseres og undertrykkes.

En viktig forskjell er plasseringen av potensielle risikoer. For kjøretøy med forbrenningsmotorer er problemene vanligvis knyttet til motorrommet. Men for elektriske og hybride kjøretøy er det en rekke ekstra risikoområder, noe som betyr at ytterligere beskyttelsessoner må på plass.

Forskningsinstituttene i Sverige (RISE) tilbyr en brannrisikostyrings-vurdering, som kan brukes som en veiledning for å minimere risikoen for brann i elektriske busser. Dette inkluderer fareidentifikasjon, risikoestimering, risikovurdering og risikoreduksjon. De risikoene som må håndteres, blir deretter oversatt til en handlingsplan som fastsetter passende risikoreduserende tiltak, for eksempel risikominimering eller eliminering ved design, aktive og passive brannsikringssystemer, forbedret vedlikehold og rengjøringsprosedyrer, forbedret opplæring og kvalitetsprosedyrer.

Elektriske og hybride busser har mange soner som trenger brannbeskyttelse for optimal sikkerhet.

Halvdan Korsmo

Halvdan Korsmo har vært fagpresse-journalist siden 1970-tallet. Han har vært journalist og redaktør i flere anerkjente norske tidsskrifter. Han har tidligere vært norsk representant i juryene for International Truck of the Year og International Bus & Coach of the Year. Han er nå freelance-journalist i flere fagtidsskrifter, blant annet Buss Magasinet.