Vil noen bli stilt til ansvar når bruer knekker?

På morgenen mandag 15. august skjedde det som absolutt ikke skulle skje. Tretten bru, som går over både Gudbrandsdalslågen og E6 på Tretten, knakk sammen og tok med seg en lastebil og en personbil i fallet. Til alt hell ble verken sjåføren av lastebilen aller personbilføreren fysisk skadet. Så gjenstår selvsagt å se om det i etterkant dukker opp skader av fysisk eller psykisk art.

Dette er en kommentar som står for journalistens regning. Bildet er faksimile fra avisen GD på Lillehammer.

Utfallet kunne ha vært så mye verre. Det kunne ha vært en skolebuss full av barn oppå brua og en turbuss med 50 mennesker på E6 under da det fatale skjedde.

Brua på Tretten er ei limtrebru. For seks år siden knakk en annen limtrebru, Perkolo bru over nye E6 på Sjoa noen mil lenger nord i Gudbrandsdalen, da en tømmerbil kjørte over. Også her kom sjåføren fra det med livet i behold, men sliter med senskader. Også her kunne det gått så mye verre, for eksempel ved at ulykken hadde skjedd etter at ny E6 var satt i trafikk. Det er ikke det minste rart at ordførere i Gudbrandsdalen er en smule i harnisk og krever en skikkelig gjennomgang.

Årsaken til kollapsen av Perkolo bru ble raskt avdekket. En regnefeil var skyld i underdimensjonering slik at brua i realiteten bare tålte 27 tonn, ikke 65 som den var prosjektert for. De ansvarlige mottok kritikk, men politiet henla saken så ingen ble straffet. Perkolo bru ble ikke bygd opp igjen. Man må derfor ha lov til å stille et ubehagelig spørsmål: – Bygger vi trafikkfarlige bruer det egentlig ikke er behov for her i landet? Det er skattebetalernes penger som benyttes, så det burde finnes et svar på et slikt spørsmål.

Trykt?

Etter brukollapsen på Tretten uttaler fagmyndighetene med statsråden i spissen at det er trygt å kjøre på limtrebruer. Selvsagt må de si det. Hvis ikke måtte et stort antall bruer stenges. Men man er jo likevel ikke helt sikker da, ettersom 14 lignende bruer (fagverksbruer) som den på Tretten nå er midlertidig stengt. Og fallhøyden for både den ene og andre kan og bør være høy hvis det avdekkes konstruksjonssvikt eller andre forhold som burde vært avdekket på forhånd.

Ekstern gransking

Den eksterne granskingen som nå kommer til å skje etter brukollapsen på Tretten, skal ledes av Sintef med Statens havarikommisjon og politiet som deltakere. Granskingen er viktig av tekniske årsaker, men den er også prinsipielt viktig for å se om rettsstaten fungerer.

Tilbake til Perkolo bru. Her var en regnefeil årsaken til at brua ikke tålte det den skulle. De ansvarlige fikk en skrape i lakken, men heller ikke noe mer. Hvis en sjåfør derimot gjør en regnefeil ved plassering av krevende last og overskrider tillatt aksellast på en eller flere aksler, vanker saftige bøter for både sjåfør og transportselskap.

Hvis en yrkessjåfør kommer i en ulykke, er terskelen for tap av førerkort, og dermed kanskje arbeid og inntekt, ubehagelig lav i noen tilfeller. Men hva hvis noen gjør en fatal regne- eller konstruksjonsfeil og dermed forårsaker ei ulykke?

Etter brukollapsen på Tretten er det nødvendig å stiller de kritiske – og kanskje fremfor alt de ubehagelige – spørsmålene for å kunne gjenopprette tilliten til veimyndigheter og andre involverte, for eksempel:

– Er vi blitt så opptatt av miljøet at vi velger litt for raske og lettvinte løsninger for å utnytte tre som et miljøvennlig materiale? (Mange gammeldagse bruer har stått i over 100 år og tålt større belastninger enn de i utgangspunktet var konstruert for.)

– Er rutinene gode nok?( Regnefeilen for Perkolo bru ble ikke oppdaget i noen ledd i kontrollkjeden. I etterkant ble det gjort undersøkelser på 12 andre fagverksbruer, blant annet Tretten bru. Her ble det anbefalt forsterkning av enkelte såkalte knutepunkter. Samferdselssjef Aud M. Riseng i Innlandet fylkeskommune uttaler nå at fylkeskommunen ikke har noen dokumentasjon på at dette er gjort.)

– Er fagmyndighetene i et lite land vevd så tett i hverandre at det er vanskelig å stille noen til ansvar? (Politiet uttaler i sakens anledning at de vil støtte seg på fagmyndighetene, naturlig nok, ettersom politiet ikke selv har teknisk kompetanse på brukonstruksjoner.)

– Er det for brysomt for politiet å håndtere saker der tunge og ressurssterke aktører er inne i bildet, slik at det er greiest å henlegge? (Mens yrkessjåfører noen ganger sitter med følelsen av å være rettsløse overfor påtalemyndigheten.)

Tre-bru over Mjøsa?

Sterke krefter jobber for at fremtidig E6-bru over Mjøsa mellom Moelv og Biri skal bygges i tre. Alle tenkelige spørsmål vedrørende Tretten bru må nok besvares før denne tankegangen føres videre.