– Unik reise med Oslos gamle helter
Bussen som Lars Fotland kjører er flere år eldre enn han selv. Selv om fargen på bussen er den sammen som dagens busser i Oslo sitt bybilde, så er det mange år siden akkurat denne bussen ble tatt ut av trafikk. Bussmagasinet ble med på tur i Oslo sin gode gamle helt, en Volvo B10R med Arna karosseri fra 1987.
Foto: Magne Håheim
Alle bussene som kjører i Oslo sentrum er røde, og denne fargen har de hatt i mange år. Så for folk langs rute 21 merket kanskje ikke ved første øyekast at dette ikke var en moderne bybuss. Men da de går ombord og opp de tre trinnene for å finne sin plass merket de at dette var en god gammel buss. Lukten er også anderledes. Setene er i følge passasjerene bedre enn dagens busser.
Bussen er en Volvo B10R med karosseri fra Arna. Bussen ble bygget i 1987 og gikk i rute i Oslo til tidlig på 2000 tallet før den ble en del av museumsbussene på Sporveismuseet i Oslo.
Bak rattet i denne gode gamle traveren sitter Lars Fotland. Han er to år yngre enn bussen, men fører denne som om han var en del av bussen. Motoren brummer vakkert, vil mange si. Men ville aldri fått lov å settes inn i trafikk i Oslo igjen med sine høye utslippstall. For her finnes ingen Euroklasse på utslipp fra motoren. Det var rett og slett ikke noe en tenkte på tilbake på 80 tallet.
Og det var heller ikke så mye universell utforming i den tiden da bussen ble satt inn i trafikk. På denne bybussen er det tre trinn inn fra gatenivå. Og skal en ha med seg barnevogn, må denne løftes pent og pyntelig inn gjennom midtdørene.
Volvo B10R var et chassis som ble tatt frem på 70 tallet. Da var navnet B59 og ble utviklet med inspirasjon fra Amerika hvor en hadde motor bak, og ikke lenger fremme. Volvo utviklet da et busschassis som ble noe lavere bygget da motoren ikke lenger var fremme eller i midten. Da kunne en også fjerne den forstyrrende motorkassen og støyen fra frontmotor. B10R kom på 80 tallet og fikk et bedre luftfjæringssystem. Motoren var den samme som både B58, B59,B10M og B9M benyttet. En 9,6 liter rekke seks motor som ytet rundt 276 hestekrefter. Noen ulike utgaver kom med årene. Med eller uten intercooler. Motoren var av «pannekake» type som ligger nede. Den ble utviklet som både motor til B58 og B10M som underligger mellom akslene. Men også som en tanksmotor til militærtanks.
(Wikipedia): Arna Busser AS var en norsk produsent av karosserier for busser. Fabrikken lå på Arnatveit i Indre Arna i Bergen. Karosserifabrikken var eid av Arna Bruk, og produserte busskarosserier fra 1947 til fabrikken gikk konkurs i 1997. Arna bygde blant annet mange busser til bytrafikken i Oslo (Oslo og Follo Busstrafikk fra og med 1972 samt senere også Oslo Sporveier), og Bergen (Bergen Sporvei/Gaia Trafikk).
Produksjonen av busskarosserier ble startet av Ragnvald Solberg sammen med broren Gunnar på Arnatveit i 1946. Selskapet drev også med møbelproduksjon. Gunnar Solberg var utdannet karosserimaker og fikk ansvaret for karosseriavdelingen. I 1983 fusjonerte møbel-delen av selskapet med Nordås Industrier, men allerede i 1986 gikk de konkurs. I 1986 dør også Ragnvald Solberg. I 1995 ble bedriften solgt til Bergen Bedriftsutvikling. I 1997 gikk også dette selskapet konkurs. står det på Wikipedia.
I 1987 ble det levert 66 B10R busser med Arna karosseri til Oslo. Dette var tidenes største enkeltordre på bybusser. Men var dessverre også starten på slutten for Arna. På grunn av den store ordren så ble det ikke kapasitet til så mye andre kunder i denne perioden. Og mange Arna-kunder måtte se seg etter andre påbyggere og forsvant fra Bergen til Stryn og Vest, Vestfold og VBK samt Søgne og BRK busser. Mange av disse kundene kom aldri tilbake til Arna. Dette påvirket inntjeningen ved karosserifabrikken i de neste 8 årene før dørene ble stengt for godt.
Men heldigvis er det fremdeles mange Arna busser som triller på veiene. Ikke bare i Norge. De solide karosseriene i kombinasjon med gode chassis gav bussene lang levetid. Og i dag kan en finne Arna busser i drift i mange deler av verden. Mange busser fikk et andre og tredje liv i byer lengre øst i Europa.
I Oslo holder Sporveismuseet Arnabussen i god stand. Den brukes jevnlig gjennom hele året. Flere søndager gjennom høsten har den gått på fast rute på linje 21 fra Helsfyr til Tjuvholmen. Fire avganger hver vei og med stor interesse fra publikum.
«Mange velger å ta turen som en fin søndagstur, andre går tilfeldigvis på bussen da de står på holdeplassen når denne bussen triller inn», sier Lars Fotland som er frivillig på Sporveismuseet. Han kjørte buss ved siden av sine studier, men er i dag ansatt i Sporveiene og sitter til daglig bak spakene på en av byens mange Tbane-vogner.
«Jeg tok førerkort for buss i miltæret og etter endt tjeneste så fikk jeg jobb i ulike busselskaper i Vestfold og siden i Oslo mens jeg videreutdannet meg», sier han.
«I dag kjører vi linje 21 i et samarbeid mellom Sporveismuseet og Ruter AS. Første avgangen klokken 12 er ganske rolig, men så fyller bussene seg helt opp. Mange velger også å bli med på grunn av sin interesse for eldre busser. De har hørt om det på nettet, eller rett og slett sett bussen i bybildet. Og går ombord da. Turen er også helt gratis», sier Fotland som gjennom dagen opplever at mange snur seg etter bussen, tar bilder eller også vinker i det den passerer.
«En får mye oppmerksomhet langs ruten. Fra folk som har kjørt buss, kan mye om buss, men også fra de som ikke kan så mye om buss. De liker dette tilbudet veldig godt», sier han og legger til at alt arbeidet på museet er frivillig og hver tirsdag ettermiddagen så samles en gjeng mennesker for å drive vedlikehold av materiellet. I følge museet så trenger enn ingen forkunnskap for å være frivillig.
Se video fra turen med Volvo B10R Arne mellom Helsfyr og Tjuvholmen, linje 21 i Oslo:
