Torsdag får Oslo el-busser

Torsdag 30. november blir en merkedag for Oslo. Da lanseres de seks første elbussene som skal settes inn i trafikk.

Torsdag lanserer Ruter de seks første elbussene som skal settes inn i regulær rutetrafikk, og markerer starten på elektrifisering av bussene i Oslo. Elbussene inngår i et toårig pilotprosjekt der tre operatører tester ut seks elektriske busser på tre linjer med tre ulike ladeteknologier.

Nobina skal kjøre 18 meter BYD batterielektrisk leddbuss på linje 31 mellom Snarøya og Tosenhagen, med lading på depot.

Norgesbuss skal kjøre fullelektrisk Solaris Urbino Electric buss på linje 60 mellom Vippetangen og Grorud/Tosenhagen, med lading på Vippetangen.

Unibuss skal kjøre fullelektrisk Solaris Urbino Electric på linje 74 mellom Mortensrud og Vika, med lading på endeholdeplassen.

Men Oslo er ikke alene med å satse på elektriske busser. I Stavanger er det i dag i drift fem elektriske 12 meter busser fra Ebusco. I Drammen skal det settes inn seks Ebusco batteribusser med hurtiglader i løpet av kort tid. I Kristiansand kommer det fem Solaris Urbino Electric til anbudsoppstart i juli neste år. I Trondheim settes det inn 25 Volvo 7900 Electric 12 metere og 10 Heuliez GX437 leddbusser med batteridrift fra 2019. Og i Tromsø settes det i gang prøveprosjekt på  to fullelektriske bybusser med mål om å sette inn flere elektriske busser etter testen.

Men elektriske busser i Norge er ikke noe helt nytt. I både Drammen, Oslo og Bergen har hatt Trolleybusser som er elektriske busser som får strømmen fra ledinger som henger over bussene. Men det er bare i Bergen som Trolley bussene har vært operative opp til dags dato og fremdeles er i drift. Men i det siste har flere sett på muligheten å la Trolley bussene få «comeback» i Norden. I Karlskrona i Sverige er det bygget Trolleybusslinje. I Polen og lenger øst i Europa er Trolleybussene daglugdags syn og nye linjer dukker opp.

Moderne Trolleybusser har mulighet til å fungere som batterielektriske busser, ved at de henter strøm fra ledingsnettet hvor dette finnes og kjører på batteridrift ellers. De kobler seg av og på ledningsnettet. Det betyr at de ikke trenger ledninger i bygater, hvor det er til sjenanse for befolkningen. Her kan de kjøre på batteriene, mens ledningene henger i gatene utenfor bykjernen.

Mange mener nok at batteribussene med overnatten lading vil holde til normal trafikk, og det viser også testene. Men bussene som er bygget for 250 til 300 kilometer kjøring har mange tonn med batterier med seg. Der er hurtiglading via pantograf en løsning. Dette blir også testet i Oslo og Drammen. Men det krever en infrastruktur med ladestasjoner langs linjen. Og en kan ikke endre bussens linje så enkelt, om ikke det finnes slike ladestasjoner også på den alternative linjen.

Det er de ulike ladesystemene som er et av hovedfokusene på pilotprosjektet som nå settes i gang i Oslo.