– Tenk smart og fremtidsrettet

Redaktøren: Hvorfor gjøre bussene dyrere enn nødvendig og hvorfor tilpasse materiellbeskrivelsen slik at en begrenser tilbydere? Jeg vil abefale at det tenkes smart og fremtidsrettet.

Det gjentar seg så alt for ofte at materiellbeskrivelsen i bussanbudene blir for detaljstyrte. Ved flere anledninger så ser en at dette både gjøre innkjøp unødvendig dyre og begrenser tilbydere. Tar en for seg Bus Nordic som er veilederen mange refererer til, så finnes det gode muligheter for å kunne kjøpe inn bussmateriell som både passer til de fleste ruter og i tillegg kunne innhente tilbud fra stort sett alle tilbydere.

Dette er ikke noe ny problemstilling. Historisk sett så har fylkeskommuner og kollektivselskaper ved flere anledninger gått langt for å detaljstyre bussanbudene ned til minste detalj. Dette har dessverre ofte gitt få tilbydere. Noe som igjen har gitt dyre innkjøp og favorisert et fåtalls leverandører.

Jeg skrev for 15 år siden en artikkel om MAN byen Oslo. For et par år siden så var materiellbeskrivelsen for metrobussene i Trondheim som skreddersydd for Van Hool. Og slik kan jeg fortsette. Nå ser enn at bussanbud i Nordland er så detaljstyrt at dette utelukker en god del tilbyder. Noe som bransjen har reagert sterkt på og kontaktet meg ved flere anledninger. Ikke bare tilbydere av materiell, men også operatører.

Jeg har tatt for meg Bus Nordic som er en veileder for kollektivselskapene og som er utformet i samarbeid med Ruter, NHO Transport og flere andre organisasjoner i de nordiske landene. Denne veilederen er et godt verktøy til å nettopp gi mye buss for pengene.

Men det er dessverre slik at administrasjonen i kollektivselskapene gjerne ønsker å skreddersy bussene til sine brukere. De tror ofte at det å gå lengere enn hva som anbefales i beskrivelsen er viktig for å få folk til å ta bussen. Men spør en passasjerene så er frekvens det viktigste. Så kommer ulike løsninger for bedre komfort lenger ned på listen. Og gir en passasjerene mulighet til å velge fra en liste, så får en det svare en ønsker seg, selv om dette kanskje ikke er det som nødvendigvis er kravet fra de reisende.

En stor fordel med å følge Bus Nordic er at en da kan gi bussen et nytt liv i en annen by eller et annet distrikt i hele Norden. Men når en velger å gå ut over veilederen, så begrenser det seg hvor bussen kan brukes. Derfor ser en så alt for ofte at det samler seg opp busser når nytt anbud starter opp. Noen tilfeller finnes det gjenkjøpsavtaler, men de er ofte dårlige for enten operatør eller leverandør. Mange velfungerende busser blir også ofte hugget lenge før de har gått ut på dato. Dette er dårlig samfunnsøkonomi og overhodet ikke miljøvennlig.

Nå som nullutslippsbusser mer og mer kommer inn i ruteproduksjon, så får en busser som selv etter 10 år ikke forurenser. Disse kan faktisk få et andre og noen ganger et tredje liv ved enkle grep. Så da er det ekstra viktig at fylkeskommune og kollektivselskaper tilpasser materiellbeskrivelsen slik at disse kan leve et godt og langt liv uansett hvor de måtte havne etter endt anbudsperiode.

Da er det også helt unødvendig å detalj beskrive bussene ned til minste detalj. Få inn så mye standard materiell som mulig og la operatøren velge ladeinfrastruktur etter hva de ser som nødvendig. Ruter har valgt denne løsningen og det ser ut som operatøren er tilfreds med dette. Det å velge for kompliserte ladeinfrastrukturer låser en i fra å velge ulike leverandører på samme linje eller depot, og slik ønsker en det ikke.

Og når en først er inne på dette med ladeinfrastruktur så finnes det i dag ikke en standard som bransjen bruker. Det er flere som har blitt enige om ulike «standard» løsninger. Men EU har enda ikke klart å enes på buss og lastebil. Personbilbransjen har klart langt på vei å enes om dette.

Bransjen, og da mener jeg alt fra leverandører til intresseorganisasjoner må presse på til EU for å få på plass en standard og det ganske så fort. En standard for pantograf og en for plug-in. Men frem til dette er på plass bør ikke fylke- eller kollektivselskapet detaljstyre dette for mye og de bør også være forsiktige med å bruke ordet «standard» i dokumentene.

Bransjen har vist stor interesse for å komme opp med ulike universelle bussmodeller. De lytter til brukeren og de snakker sammen. ITxPT er et eksempel som på mange måter har revolusjonert teknologien i bussene. Fra å måtte installere utallige ulike enheter, antenner etc. i bussene grunnet at disse ikke kommuniserte med hverandre. Så er hverdagen helt annerledes i dag. En kan klare seg med vesentlig mindre utstyr i bussene og mange leverer bussene med ferdig kabelmatte, antenne etc. for nettopp ITxPT. Og alt dette kommuniserer over åpent grensesnitt. Det gir flere muligheter og lavere kostnad for alle parter.

Ta et eksempel. Tidligere så måtte en kanskje ut med 100.000 på hver buss i digitale systemer til billettering. Nå kan en klare seg med noen tusen lapper. Mer fleksible til å velge leverandør og prisnivå. Noen kollektivselskapene har sett at de kan ved de mulighetene som er i dag gi operatøren fri mulighet til å velge mer selv bare det kommuniserer med deres system.

Så vil jeg bare til slutt nevne at i Bus Nordic finnes det flere opsjons, altså løsninger som ikke er et krav. Mange kollektivselskaper velger å legge inn disse valgene som krav. Det er helt opp til hver enkelt, men kan gi løsninger som kanskje ikke er nødvendig. Jeg ville nå heller sagt at slike løsninger er fritt for operatør og kan heller løse ut en ekstra belønning som de finner det aktuelt å benytte.

Tom T.

Tom Terjesen er født i Kristiansand, men bor nå på Tromøya i Arendal. Begynte tidlig å få interessen for trykt media. Var løpegutt i avisen Sørlandet. Flyttet som 12 åring til Kvinesdal og begynte umiddelbart som ung frilanser for avisen Agder. Som 19 åring flyttet han til Høvåg og var med på oppbyggingen av Høvågavisa. Senere har han vært frilanser for en rekke tidsskrifter landet over. 2002 grunnlag han Bussmagasinet som i dag er landets største og viktigste fagtidsskrift for bussbransjen. Han er også president i den internasjonale Bus & Coach jury.