Politisk blindspor

Redaktør Tom Terjesen: Våre politikere har helt feil fokus og har kommer inn på et blindspor. Se å få fokus over på bærekraftig kollektivtransport med buss.

Samme dag som Nobelfredspris vinner Denis Mukwebe tordnet mot elbil industrien kom motargumenter fra bransjen. Det var ikke snakk om å kutte ut å hente kobolt fra Kongo. Til og med menneskeretts organisasjoner ønsket fortsatt utvinning. Eneste de krevde, var mer fokus på sikkerheten og arbeidsmiljøet, samt slutt på barnearbeidere.

Den økte produksjonen av elektriske biler gjør ikke etterspørselen av kobolt mindre. Den store kinesiske bilproduksjonen av elektriske biler går bare en vei; oppover. Og mange av disse vil ikke endre deres måte å få tak i kobolt, de vil fortsatt gå over lik for å få det billig nok.

I en elektrisk mellomklasse bil er det mellom 500 og 600 kilo med batterier. Bilen kjører kanskje 5000 til 8000 i året. Og det er alment kjent at en må kjøre nær 200.000 for at Co2 regnskapet skal gå i null mot en moderne bensinbil når det angår produksjonen. Det vil si 25 til 40 års bilkjøring med nettopp den bilen. Og det er nå mitt poeng kommer.

En bybuss kjører 45.000 eller mer i året. Den har rundt 3 tonn med batterier og når nullpunktet i Co2 utslipp fra produksjon allerede etter fire til fem år. Det vil si at den da kan kjøre 10 år eller mer til med bare positive effekter på vår klode.

Og når batteriene er modne for utskiftning har allerede buss produsentene en løsning klar. Jeg var nettopp i Gøteborg og var med på åpningen av et bokollektiv som ble drevet med brukte batterier fra bussene, som igjen med ladet med solenergi. Altså enda et godt argument til mer fokus på elektriske busser. Og når batteriene har gjort sitt gjenvinnes nesten fult ut. Rundt 90-95 kan gjenvinnes og brukes i ny batteri produksjon.

Jeg mener politikere har valgt et blindspor. De vil aldri oppnå store gode effekter når en kjører så hardt på fordelene for privatbilistene. I tillegg så støtter de indirekte en bilbransjen som utnytter barn og sårbare i utvinning av kobolt. Jeg sier ikke at bussbransjen bare har «rent mel i posen», men de fleste seriøse har egne gruver og følger hele prosessen nøye. Flere har valgt bort å få råmateriale fra Kongo.

Få fokus over på bussene, på et nasjonalt plan. I dag er det noen få fylkes- og kommunepolitikere som støtter elbuss om de så kan sole seg i glansen når linjen åpnes. Særlig mer fokus sliter jeg med å finne om en ser bort fra et fåtall store byer. Busselskapene vil gjerne ta teknologien i bruk, men mangler penger til å gå fullt inn for det grønne skiftet. Litt her og litt der hjelper ikke helt.

Staten burde innføre merverdiavgift, og bilavgifter, samt bomavgifter på elbilen på lik linje som fossile kjøretøy og øremerke disse midlene på det grønne skiftet innen kollektivtransport. Da vil en få flere fordeler med mindre biler på veien, som gir totalt sett bedre miljø på mange måter. Og flere over på kollektivtransport. Og med mer penger vil også muligheten for å bygge ut bedre kollektivtransport stå høyt på tiltakslisten. For plutselig kan bussene komme frem i trafikken.

Tom T.

Tom Terjesen er født i Kristiansand, men bor nå på Tromøya i Arendal. Begynte tidlig å få interessen for trykt media. Var løpegutt i avisen Sørlandet. Flyttet som 12 åring til Kvinesdal og begynte umiddelbart som ung frilanser for avisen Agder. Som 19 åring flyttet han til Høvåg og var med på oppbyggingen av Høvågavisa. Senere har han vært frilanser for en rekke tidsskrifter landet over. 2002 grunnlag han Bussmagasinet som i dag er landets største og viktigste fagtidsskrift for bussbransjen. Han er også president i den internasjonale Bus & Coach jury.