– Mer penger gir ikke nødvendigvis bedre busstilbud

Reaktør Tom Terjesen: – Mer penger via bypakker og belønningsordninger gir nødvendigvis ikke bedre busstilbud.

Arendalsuka 2018 er over. En rekke seminarer, debatter og diskusjoner rundt kollektivtransport har blitt arrangert. Flere av disse har vært om bypakker og ulike belønningsordninger for by-, kommuner og distriker. Politikere, kollektivselskaper og folk fra andre instanser har gitt en forklaring på disse pakkene og om de har fungert så langt.

Lytter en slavisk på det som blir sagt, så skulle en tro alt var mer eller mindre rosenrødt. Men jeg mener slike bypakker og belønningsmidler ikke nødvendigvis har gitt noe bedre busstilbud. Enkelte steder kan en vise til det. Men andre stede har pengene gått med til dyre, små prosjekter som ikke nødvendigvis har passet folket eller gitt de reisende bedre tilbud. Raske penger har i historien ført til at en tar for kjappe, og kanskje dårlige besluttninger/valg.

Spør en de reisende, så svare de aller, aller fleste at de ønsker tett frekvens. Ikke hva slags buss de blir fraktet i. Om den er splitter ny, noen år gammel eller er i den helt spesielle fargen. Nei, de ønsker at den kommer så ofte som mulig og at den tar de frem dit de skal raskest mulig. Pris er det neste de har en mening om. De ønsker lav pris på reisen. Selve bussen er langt ned på listen, eller kanskje ikke nevnt i det hele tatt.

En annen vesentlig detalj som ble nevnt under stort sett hele Arendalsuka var autonome busser. Såkalte førerløse busser. Her var både politikere og kollektivselskapene tydelige på at dette ville bli bra, og gi bedre tilbud enn i dag. Vil det det? Er det helt førerløse busser en ønsker? og hvilket signal sender en til våre fremtidige yrkessjåfører?

Jeg mener at føereløse busser ikke er veien å gå, selv om nær 50 prosent av utgiftene på å drifte en buss er lønnskostnader. Jeg mener derimot at semiautonome busser er veien å gå. Busser hvor sjåføren fremdeles sitter bak rattet. Men at deler av turen, inn- og ut av holdeplasser utføres autonomt. For det er her de fleste skader på en buss skjer. Den kan også ta delvis over om en er i ferd med å skade andre kjøretøy, bygninger eller mennesker. I tillegg vil de kunne kjøre automatisk rundt i depo, til ladestasjon og vaskehall. Og ikke minst koble seg til ladeanlegg. Det er her det er penger å spare. Skader på busser tar en stor del av budsjettet. Og bruk av folk til å kjøre rundt busser på depo er også kostbart i det lange løp.

Jeg mener at folk ikke ønsker seg en førerløs buss om de kunne velge. De ønsker tryggheten som er ved at en sitter bak rattet, en som også kan holde ro og orden om nødvendig. Møte mennesker med et smil og et blikk. Noe maskiner ikke kan. Jeg mener også at det er helt feil signal å sende våre fremtidige yrkessjåfører. Vi forteller dem nærmest direkte at deres jobber vil forsvinne om få år. At de bør finne en annen utdannelse. At det å kjøre buss er noen en maskin kan gjøre bedre. Nei, vi mangler 1000 nye bussjåfører årlig fremover. I dag utdanner vi knappe 300. Og færre blir det om de med makten sender ut slike signaler.

Til og med produsentene, de seriøse vel og merke, sier at førerløse busser ikke er veien å gå. Men de er enige om at semiautonome busser vil komme raskt. At de kan levere full autonome er sikkert, men det er kun fordi det presses frem av politikere og andre med sjekkhefte i hånd.

Hvordan kan en få bedre busstilbud med de pengene som finnes, uten ekstra gavepakker?

Jeg sitter ikke på svaret, men mener vi bør se til Sverige også denne gangen. De har sett at en ikke bare kan slenge rundt seg med penger og kjøpe ultramoderne, kostbare busser. Det ender med fiasko, eller kun noen få busser her og der. Nei, i Sverige har flere og flere kollektivselskaper nå tatt inn over seg at bussen må leve sin fulle levetid ut. Ikke slik som vi gjør her på berget, med bruk- og kastmentalitet. Snittalderen er alt for lav her hjemme i Norge.

De tar rett og slett å gir bussen en real ansiktsløft, teknisk- og kosmetisk, midt i livet. De forlenger levetiden til det den er bygget for. Nytt interiør, teknisk løft og splitterny lakk. Tilfredstiller den ikke utslippene, så får den et eksosrensesystem også. Bussen fremstår da minst like bra som ny. Og undersøkelser fra de reisende viser at de stortrives med oppgraderingen. De tror til og med at bussen er flunkende ny. Busselskapene kan tjene penger, og det gir mer buss for de reisende på sikt.

Slik det er her hjemme, så er anbudene på syv til ti år. Bussene er ofte splitter nye ved anbudsstart. De siste årene før nytt anbud lyses ut, så reduseres vedlikeholdet, servicen og også rengjøring av bussen. De reisende ber om nye busser gjennom klagebrev og media, mens bussene enda ikke er kommet halveis i sitt faktiske liv. Når nytt anbud er klart, returneres bussene til importør, om det er gjort avtale om det. De på sin side forsøker febrilsk å bli kvitt nedslitte busser og ender ofte opp med å skrote dem. Busser som kunne utført oppdraget i like mange år til, bare de hadde blitt tatt vare på.

Hva var positivt med møtene om kollektivtransport under Arendalsuka?

Det var mye bra å høre på de mange foredragene, seminarene og debattene under Arendalsuka. Jeg må si at dialogen mellom de alt for mange kollektivselskapene er blitt bedre. De har tatt inn over seg at kollektivtransporten må endres til å bli mobilitet – å kunne forflytte seg sømløst. Ny teknologi åpner for dette. I Sauda har Kolumbus endret på hele måten å drive persontransport. De sier de har lagt ned ruter. Men jeg vil si de har lagt til ruter, mange ruter. Nå kan folk bestille transporten fra hjem til destinasjon. Enten via nett, via app eller på telefon. Dette er ikke nytt, men bruken av teknologi gjør det enklere. Da jeg gikk på ungdomstrinnet så forsøkte det lokale busselskapet noe tilsvarende. Jeg vant konkurransen om å navngi tilbudet. Men tiden var ikke moden og teknologien var ikke på plass. Nå kan en gjøre det. Men det passer kanskje ikke alle steder. Jeg håper jeg tar feil på det siste. I Sauda fungere dette bra, og det bare på litt over en måned.

Noe jeg savnet under Arendalsuka var å se flere fra busselskapene. De burde absolutt vært tilstede. Er det en gruppe som har tapt penger på innføring av anbud på persontransport, så er det busselskapene. Selv om anbud viser at en sparer penger i forhold til før anbud ble innført, så er det kollektivselsakapene som tar den biten av kaken. Busselskapene har dårligere inntjening nå enn før. Og det i seg selv er et sterkt argument på hvorfor de burde vært tilstede, fått taletid og kjempet!

Også ekspress- og turbusselskapene burde vært tilstede. Kjempet for bedre vilkår, et kabotasjeregelverk som i dag ikke fungerer, og at de får dårligere forhold etter at kollektivselskapene har satt begrensinger for ekspressbusslinjer.

Nå skal det sies at Samferdselsdepartementet har et litt endret syn på ekspressbuss nå enn tidligere. De ønsker på sikt å justere reglene, slik at det åpnes opp for å kunne ta med passasjerer innen for fylke eller regionens grenser. Bussmagasinet fikk et intervju med Ketil Solvik Olsen, hvor han ønsket enklere regelverk og bedre hverdag for ekspressbusselskapene. Mer harmoni mellom stat, fylke og private aktører.

Det mest postive jeg sitter igjen med etter denne uken, er EnTur appen. Den er utviklet etter oppdrag fra staten. Den skal knytte kollektivtransporten sammen i hele Norge ved at de reisende kan bestille en billett for hele reisen, om det er med ulike transportløsninger, på tvers av offentlig og privat aktør. De bak appen skal ikke ha ansvar for pris, det må selskapene selv bli enige om. Men de er gjerne med i dialogen. De ønsker heller ikke å skape en billettløsning som utelukker andre. Men være et tillegg til det som finnes i dag. Dessverre er veien frem til den optimale løsningen lang. De er i dialog med buss- og kollektivselskaper. I dag er fire med på laget, men de ønsker alle velkommen ombord. De vil også tilby rettferdig fordelingsnøkkel av pengene de reisende betaler for billetten. Så her finnes det gode løsninger. Jeg er bare litt skeptisk til om dette å blande private aktører sammen med offentlige vil ende bra? Noe er subsidiert transport, mens andre er ikke. La meg håpe jeg her tar feil på det siste, og at det heller blir en etterlengtet suksess.