Nye dekkrav skaper forvirring

Kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg skal benytte vinterdekk i vinterperioden av typen «3 peak mountain snowflake» på drivaksler og fremre styreaksler. På øvrige aksler kan man benytte dekk av typen «Mud and snow» eller «3 peak mountain snowflake». Disse nye kravene har skapt forvirring hos mange busseiere.

Det er påbudt med vinterdekk i perioden 15. november til 31. mars og mange busseiere er fortvilet over de nye kravene til vinterdekk som ble innført i forkant av denne vinteren. Enkelte mener det er for strengt, mens andre har fått tilbud om ettermerking av dekk med å påklistre «alpe-merker». Nå må en ha «alpesymbolet» 3 peak mountain snowflake på dekkets side for at det skal være et godkjent vinterdekk. Det er også tillatt med piggdekk som ikke har «alpesymbolet» om dekket er produsert mellom uke 40/2017 og uke 40/2019.

Bussmagasinet har fått forespørsel fra busseiere om dekkleverandørene kan klistre eller vulke på «alpesymbolet» på nyere vinterdekk som bør inneha gode nok vinteregenskaper. Dette har redaksjonen nå undersøkt nærmere, og spurt produsentene av vinterdekk om hva som er tillatt.

«Når det gjelder spørsmålet om en dekkomlegger kan vulke på merking på dekk som i utgangspunktet ikke har denne merkingen, så er dette ikke tillatt. Det er kun produsenten som kan merke dekkene og som dermed også står ansvarlig for at dekkene innehar de egenskapene som kreves for merkingen», sier Erik Lillefoss hos Continental Dekk Norge AS. Han understreker at det kun er godkjente dekk som i dag innehar symbolet som kan benyttes som godkjent vinterdekk, om det ikke er piggdekk produsert i gitt periode.

Regummierte dekk

Flere dekkleverandører i Norge driver med regummieringsprosess og banelegging. De er også underlagt veldig strenge regler for dekkmønster, egenskaper og merking. Symbolet som sitter på dekk med ny slitebane er ofte veldig vanskelig å oppdage for kontrollører og derfor monteres det av og til ekstra merking på dekkets side for at kontrolløren lettere kan se at dekket innehar de egenskapene som kreves av et vinetrdekk.

«Alle slitebaner som har egenskaper som overgår gitte krav målt mot referansedekk kan merkes med alpesymbol på siden av slitebanen. Det er ikke noe krav om at det i tillegg skal være ytterligere merking i form av noe etikett vulket inn i sideveggen på dekket. Dette gjør at det kan være veldig vanskelig for en kontrollør i en teknisk kontroll å avdekke riktig merking på dekkene, spesielt hvis dekkene begynner å bli slitt. Alpesymbolet vil etter hvert som dekket slites også slites vekk. Har snakket med regummieringsprodusenter i Norge om dette og flere av de vulker i tillegg en etikett på begge sider av dekkets sidevegger selv om det ikke er krav til dette, nettopp for å lettere kunne identifisere at dekkene innehar 3PMSF merking», forklarer Lillefoss.

Dekk som ikke er godkjente som vinetrdekk etter nye krav kan brukes på 3-aksling på bussene. Kravet gjelder kun foraksel og drivaksel.

Sanksjoner

Gebyret for å kjøre med for liten mønsterdybde eller uten riktig merkede vinterdekk i perioden der vinterdekk særskilt er påbudt, er:

  • 1 000 kroner per dekk for motorvogn med tillatt totalvekt til og med 7 500 kg.
  • 2 000 kroner per dekk for motorvogn med tillatt totalvekt over 7 500 kg.

For manglende kjetting er gebyret:

  • 750 kroner for motorvogn med tillatt totalvekt til og med 7 500 kg.
  • 1 200 kroner for motorvogn med tillatt totalvekt over 7 500 kg.
  • 1 500 kroner for motorvogn med tillatt totalvekt over 7 500 kg som trekker en tilhenger med tillatt totalvekt over 3 500 kg.

Det gis ett gebyr per manglende kjetting.

I stedet for gebyr kan anmeldelse være aktuelt ved alvorlige tilfeller av manglende sikring av veigrep. Bruksforbud ved utilstrekkelig veigrep kan ilegges uavhengig av gebyr eller anmeldelse.

Husk at riktig merking og minimum mønsterdybde er ingen garanti for godt nok veigrep.

Tom T.

Tom Terjesen er født i Kristiansand, men bor nå på Tromøya i Arendal. Begynte tidlig å få interessen for trykt media. Var løpegutt i avisen Sørlandet. Flyttet som 12 åring til Kvinesdal og begynte umiddelbart som ung frilanser for avisen Agder. Som 19 åring flyttet han til Høvåg og var med på oppbyggingen av Høvågavisa. Senere har han vært frilanser for en rekke tidsskrifter landet over. 2002 grunnlag han Bussmagasinet som i dag er landets største og viktigste fagtidsskrift for bussbransjen. Han er også president i den internasjonale Bus & Coach jury.