Myndighetene gjør oss til kriminelle

Redaktør Tom Terjesen: Vi er midt i en krisesituasjon, midt i en krig. Det eneste rikitge er å hjelpe de som trenger hjelpen mest. Men samtidig så motarbeides bussbransjens enorme engasjement av både regjeringen og myndighetene. Flere av turbussene som nå kommer tlbake til Norge med flyktninger risikerer å straffeforfølges.

Er det slik at en skal måtte la de med mest behov for hjelp stå igjen i et krigsherjet land? Er det riktig at sjåføren må si nei til kvinner og barn bare på grunn av at de ikke har riktig type pass? Da de hvite bussene hentet hjem fanger etter krigen i 1945 så ble ikke menneskene plukket ut etter papirene de hadde, men alle ble reddet.

Nå i 2022 så har vi blitt så opphengt i regler og papirer at vi mister det store bildet. Det er barn, det er fortvinte kvinner som har mistet eller har måtte forlate sin mann, sin pappa, sine verdier, hus og hjem som trenger hjelp. Da skal en ikke stoppes av byråkrati.

I VG kan en lese at myndigheten ikke vil lempe på kravene om biometrisk pass for de som flykter til Norge med buss. Om flyktningene selv tar seg til Norge så er det greit. Men om frivillige stiller opp for å hente de til Norge så regnes dette som menneskesmugling og kan straffes med fengsel og bøter.

Mange turbusselskaper risikerer nå å straffeforfølges i ettertid om de tar med seg flyktninger uten rikitge dokumenter. Og fergeselskaper, som Fjord Line slipper ikke passasjerer ombord uten riktig pass.

KrF og noen andre partier har fremmet ønske om at vi i denne situasjonen lemper på kravene. Dette er ikke enda blitt vurdert, og foreløpig må en forholde seg til hva UDI sier om saken. Og UDI holder på kravet om biometrisk pass.

I Ukraina er det stort sett de med penger som har hatt muligheten til å skaffe seg biometrisk pass. Og det er gjerne ikke de som sliter mest med å rømme fra krig og elendinghet.

Samtidig sier vår Statsminster Jonar Gahr Støre at han advarer turbusselskaper og andre private om å reise ned til Ukraina for å hente hjem flyktninger. Han mener situasjonen kan komme ut av kontroll. I stedet ønsker han at en lar de organiserte hjelpeorganisasjonene ta seg av dette. Men bransjen vet at da kan ting ta unødvendig lang tid og at de som nå trenger hjelpen mest må vente.

Noen har også tatt til orde for at busselskaper skor seg rike på denne typen av kjøring. Jeg synes disse påstandene er helt grunnløse. Det samles inn penger til disse turene, men beløpene er relativt lave og pengene går til de faktiske utgiftene som det er å holde bussene på hjul på denne reisen. Og overskudet går til hjelpeorganisasjoner eller til varer som deles ut til de som trenger det.

Det er ikke bare her i Norge at selskaper har kastet seg rundt for å hjelpe. I våre naboland har private busselskaper satt seg bak rattet og kjørt ned til grensen mellom Polen og Ukraina med hjelpesendinger og tatt med seg barn, kvinner og dyr tilbake til sine land. Dette har blitt møtt med takknemelighet av både de som reddes og myndigheter. Men her i Norge møtes en med trusler om straffeforfølgelse.

Jeg pakker selv bagasjen, setter med bak bussrattet og kjører ned mot Ukraina på førstkommende søndag om behovet er fortsatt like stort. Jeg vil kjøre gratis og hjelpe til så godt jeg kan med å hente flyktninger til Norge. Og jeg personlig kommer ikke til å nekte noen ombord, selv om de ikke har biometrisk pass. For jeg har ikke hjerte til å se noen stå igjen!