Mobilitet i omstilling

Det er behov for en betydelig omstilling i kollektivtrafikken i tiden fremover, og interessen var tilsvarende da Kollektivtrafikkforeningen arrangerte digital seminar om mobilitet i omstilling 27. januar. Hele 470 deltakere fra hele landet var med på seminaret.

Bakgrunnen for seminaret er den voldsomme betydningen pandemien har hatt og vil ha for morgendagens kollektivtrafikk. Da landet stengte ned, anbefalte myndighetene blant annet mest mulig bruk av hjemmekontor og å unngå kollektivtransport. Men ganske raskt så man også at kollektivtrafikken var av samfunnskritisk betydning når det gjaldt å få samfunnet til å fungere også under en pandemi. Myndighetene har vært relativt rause med støtteordninger for å holde kollektivtrafikken i gang, men det kan selvsagt ikke fortsatte hvor lenge som helst.

En verden i endring

I dag er det ingen som tror at verden vil se akkurat like dann ut som før pandemien når samfunnet endelig kan åpne opp for fullt. På relativt kort tid har mange innfunnet seg med å jobbe på hjemmekontor. Nød lærer som kjent «nøgen kvinde att spinde», og i overført betydning ser vi at en endret arbeidshverdag for mange har fått fart i en digitalisering man tidligere ikke kunne se for seg. Videosamtaler og andre digitale løsninger gjør at mennesker kan samhandle uten å møtes fysisk. Seminaret 27. januar var et godt eksempel på dette. 470 deltok ved hjelp av Teams fra alle deler av landet, og gjennomføringen skjedde etter timeplanen og nesten problemfritt. Tenk hvilke ressurser som ble spart ved at så mange deltakere slapp å bruke timevis på reising, kanskje hotellovernatting, leie av seminarlokale, bespisning osv. I tillegg kommer all tiden man har spart på å kunne delta i seminaret fra sin egen PC. Bedrifter og enkeltpersoner ser selvsagt store besparelser i dette.

Kollektivtrafikken mistet nesten halvparten av sine reisende så å si over natta i midten av mars 2020. Men det var ikke bare fordi «alle» satte seg på hjemmekontor. Mange, ikke minst innen helse- og servicesektoren og andre som måtte møte fysisk på en arbeidsplass, fant andre måter å reise på, gange og sykling der det er mulig, men også gjennom en klar økning i bruk av privatbil. Personbilsalget nådde sin topp noensinne her i landet i 2021, med 176.000 solgte personbiler. Selv om en betydelig del av dette er elbiler, som isolert sett er en miljøfordel, så er det likevel ingen fordel i det lange løp at folk velger personbilen i stedet for buss, tog, trikk og hurtigbåt. Etter mange år med nedgang, ser man for øvrig at stadig flere 18- og 19-åringer har tatt førerkort under pandemien. Folk som tidligere fint klarte seg uten bil, er blitt bilister..

Folk strømmet ikke tilbake

Da landet hadde en foreløpig gjenåpning i september i fjor, strømmet folk ikke tilbake til kollektivtrafikken i den grad man hadde håpet. Mange fortsatte med hjemmekontor og digitale møter, og mange fortsatte å bruke personbilen slik de hadde vent seg til gjennom halvannet år. Men også blant el del av dem som vendte tilbake til kollektivtrafikken, hadde fått endrede jobb- og levevaner. Kanskje hadde man ikke lenger behov for å ta bussen hver arbeidsdag i uken, men bare to fordi man satt resten av tiden på hjemmekontor. Da var ikke månedskortet like billig lenger, og kollektivselskapene ser nå at dagens billettsystemer ikke nødvendigvis er tilpasset en ny hverdag.

Nødvendig omstilling

Dette er bakteppet for seminaret om mobilitet i omstilling. Dagens sitasjon kan ikke fortsette. Trafikkselskapene må begynne å tjene penger igjen, og kollektivtrafikken er en nøkkelfaktor for at vi skal nå de klimamål vi har forpliktet oss til og redusere bruken av personbiler. Utfordringen er hvordan man skal få til dette, og seminaret 27. januar er på mange måter startskuddet for hva man skal gjøre.

Det er rett og slett snakk om å tenke på nytt. Ett av hovedspørsmålene er å gjøre kollektivtrafikken interessant igjen for et publikum med endrede reisevaner. Et annet spørsmål er hvordan man kan unngå rushtidstopper morgen og ettermiddag for å kunne utnytte transportmidlene bedre. Og så trengs det finansielle midler til å få til de nødvendige omstillingene. At politikerne har gitt elbilsatsingen så store intensiver at man har tapt mange milliarder i avgifter gjennom en god del år, vil ikke kunne fortsatte i det uendelige. Elbilene vil uten tvil måtte betale mer i bompenger og på andre måter for å få råd til bypakker og veiutbygging.

Det som er spennende, er å se hva seminaret 27. januar er startskuddet til. Man har egentlig ingen tid å miste når det gjelder å komme i gang med morgendagens organisering av kollektivtrafikken, noe som er viktig i seg selv for å gjøre kollektivtrafikken mer attraktiv igjen, men også for å nå de klimamålene som Norge har forpliktet seg til.

Når man ser listen over innledere til seminaret, er det ingen tvil om at problematikken tas på stort alvor. Vi nevner:

Bjørne Grimsrud, adm. direktør i TØI
Bernt Reitan Jenssen, adm. direktør i Ruter AS
Tron Bamrud, leder fylkeskommunekollegiet
Håkon Rasmussen, leder av samferdselssjefkollegiet
Siv Henriette Jacobsen, fylkesrådsleder, Viken fylkeskommune
statssekretær Mette Gundersen,
Arne Thomassen, fylkesordfører i Agder fylkeskommune
Siv Wiken, styreleder i Kollektivtrafikkforeningen
Olov Grøtting, daglig leder i Kollektivtrafikkforeningen

Deltakerlisten ellers favner folk fra kollektivtrafikken landet rundt, politikere, myndigheter og presse, for å navne noen grupperinger.

Ytterligere informasjon – se her

Og det er nok ikke eneste gangen bussmagasinet.no kommer til å skrive om mobilitet i omstilling.

Halvdan Korsmo

Halvdan Korsmo har vært fagpresse-journalist siden 1970-tallet. Han har vært journalist og redaktør i flere anerkjente norske tidsskrifter. Han har tidligere vært norsk representant i juryene for International Truck of the Year og International Bus & Coach of the Year. Han er nå freelance-journalist i flere fagtidsskrifter, blant annet Buss Magasinet.