MB-buss i drift i nærmere 40 år

Vi går inn i helgen med den interessante historien om en 85 år gammel buss som kan beskues på Mercedes-Benz Museum i Stuttgart i Tyskland. I nærmere 40 år var den i drift med ulike bruksområder.

Kjøretøyet i seg selv er interessant nok. Det er snakk om en Mercedes-Benz O 10000, hvor O’en er forkortelsen for Omnibus, det tyske ordet for buss. O 10000 – bare betegnelsen er imponerende – var Mercedes-Benz sin største buss på 30-tallet. Chassiset ble presentert på bilutstillingen i Berlin i 1936 og var beregnet for både bybusser og langrutebusser. Produksjonen skjedde på selskapets fabrikker i Gaggenau og Sindelfingen.

«Vår» buss ble bygd i 1938 med et lettvekts-karosseri i stål. Lengden er hele 14 meter, altså et stort kjøretøy selv i dag. Med tre aksler hadde den opprinnelig plass for 60 passasjerer. For sin tid hadde den også en kraftig motor, hele 150 hk som ble levert av den sekssylindrede OM57-motoren med et volum på hele 11,2 liter. Motoren er plassert i en kjempelange snuten som gir bussen et spesielt særpreg. Hele motorrommet sitter foran forakselen, noe som gir et ganske langt overheng. Langt fremre overheng er jo vanlig på busser i dag, men den gangen satt sjåføren altså bak overhenget, ikke i det. Siktforholdene forover var kanskje ikke verdens beste med den lange snuten, men til hjelp hadde han (var jo stort sett en han som var bussjåfør på 30-tallet) peilepinner ytterst på støtfangeren på begge sider. Det var jo vanlig på normalbygde kjøretøy, både lastebiler og busser, i mange år.

Langrute

Mesteparten av tiden har bussen operert i Østerrike. De første årene gikk den som langrutebuss, en trafikk som etter hvert fikk store hindringer på grunn av krigshandlingene i Europa. Men også i sitt liv som buss, hadde O 10000 noe med posten å gjør. Det var nemlig vanlig å sende spesielt brevpost med bussene, særlig over lengre strekninger.

Pakketransport

Etter2. verdenskrig konverterte Österreichisches Post bussen til et kjøretøy for pakketransport. Det store kjøretøyet med solid stålkarosseri hadde jo plass for mange pakker og brakte dem tørt og trygt frem. Mesteparten av tiden opererte kjøretøyet med pakketransport mellom Wien og Salzburg.

Mobilt postkontor

Sitt tredje liv fikk O 10000 inn på 60-tallet da kjøretøyet ble ombygd til mobilt postkontor, og det er slik det kan beskues på museet i dag. Kjøretøyet hadde denne funksjonen til ut stykke innpå 70-tallet. Fire tiår i drift er ikke verst for et kjøretøy som så dagens lys i 1938.

I denne perioden hadde bussen alle bekvemmeligheter til å fungere som et postkontor. På høyre side var det lavtsittende vinduer med «Tal her»-luker hvor besøkende kunne få gjort sine postærender. Innenfor satt en eller flere postfunksjonærer og betjente de besøkende. Det mobile postkontoret sto ofte flere timer på et sted, og i en del av kjøretøyet var det innredet med både kjøleskap og håndvask. Her finner vi også en innretning man tidligere kunne se i postvognene som fulgte med i norske passasjertog, sekkestativet for sortering av post. Posten ble jo sortert lokalt den gangen, ikke massesendt til en annen landsdel for å sorteres i en automatisert postterminal.

På venstre siden av bussen var det dører inn til tre separate rom med telefoner med dreibar nummerskive. I en tid hvor mobiltelefonen knapt nok var påtenkt og slett ikke alle hadde fasttelefon hjemme, var det kjærkomment å kunne ringe fra det mobile postkontoret.