Mål: 75 prosent el-langdistansebusser innen 2030

Nasjonal Transportplan 2022 til 2033 (NTP) setter et mål om 75 prosent elektriske langdistansebusser innen 2030. Det betyr at ladeinfrastrukturen med hurtigladere må på plass ganske raskt. Enova er statens søtteordning for utbygging av ladeinfrastruktur langs riksveiene.

Planen som Samferdselsministr Jon-Ivar Nygård fikk overlevert forleden foreslår en utbygging av ladestasjoner langs riksvei i en oppstartsfase, utrullingsfase og vedlikeholdsfase, som skal gi et tilstrekkelig tilbud av ladestasjoner for tunge kjøretøy riksveinettet.

Planen tar i utgangspunktet ikke høyde for endeholdeplasser for ekspressbusser, men fokuserer på døgnhvileplasser og andre strategiske plasser hvor lastebilsjåførene tar pause. Turbusser vil kunne benytte disse ladestasjonenene.

Rekkefølgen bidrar til sammenheng i og utvikling av tilbudet. Dersom planen skal bidra til en vesentlig raskere overgang til nullutslipp lastebiler, med mål om 55 prosent utslippskutt fra veitransporten, er det behov for å starte utrulling direkte med andre støtteordninger, står det i planen.

I oppstartsfasen prioriterer planen strekninger med mye godstransport i verdi og tonnkilometer, med plassering av ladestasjoner tilpasset kjøre- og hviletider og robusthet ved behov for endret kjørerute. Disse strekningene prioriteres først:

• Oslo – Svinesund
• Oslo – Kristiansand – Stavanger
• Oslo – Bergen (først rv. 7/52)
• Oslo – Trondheim (først rv. 3)

I utrullingsfasen prioriteres andre viktige hovedveier i Sør-Norge og strekningen Bodø – Tromsø, før det rulles ut på hele riksveinettet. Det er anslått at behovet vil være om lag 85-100 ladestasjoner langs riksveinettet, men utviklingen i teknologi og marked kan endre dette. EU stiller krav til maks 120 km mellom ladestasjoner for 15 % av TEN-T veinettet (E6, E10, E14, E16, E18, og E39) i 2025 og 50 % i 2027, og full utbygging innen 2030. Den neste fasen skal bidra til å tette hull i ladenettverket, vedlikeholde og videreutvikle tilbudet.

Ladeplass = pauseplass
For å unngå tidstap er det essensielt å lade batteriene mens føreren gjennomfører pause og hvile iht. kjøre- og hvilebestemmelser. Det medfører behov for ladestolper på pause- og døgnhvileplasser, og et servicetilbud på ladestasjoner tilpasset at føreren gjennomfører pause og hvile. Ladestasjoner for tunge elkjøretøy bør tilfredsstille følgende:

• Av- og påkjøring fra hovedvei dimensjonert for tunge kjøretøy, dvs. dimensjonerende kjøretøy på
  tilhørende hovedvei
• Oppstillingsareal for tunge kjøretøy atskilt fra andre trafikanter, og sikker manøvrering uten
  rygging
• Minst fire ladeuttak og oppstillingsplasser for lading med høy effekt (for pause). I tillegg kan det
  være ladestolper med lavere effekt (for døgnhvile)
• Programvare som kan levere data til felles digitale brukerløsninger og booking-løsning
• Det skal være enkelt å lade og betale
• Det skal være tilgang til toalett og håndvask
  

Mulighet for å utvide tilbudet etter hvert som det kommer flere ellastebiler vil være en fordel. Enova presenterer en støtteordning for offentlig tilgjengelige ladestasjoner for tunge kjøretøy i løpet av uke 26, og kan presentere mer spesifikke krav til ladestasjonene.

75 prosent elektriske lagrutebusser innen 2030

Planen om ladeinfrasturktur skal hjelpe til å nå mål om nullutslippskjøretøy i Nasjonal transportplan 2022 -2033. I planen står det at innen 2030 skal halvparten av nye lastebiler og 75 prosent av nye langdistansebusser være nullutslipp.

Men Samferdselsminster Jon-Ivar Nygård innrømmer at veien frem mot en nullustlippspark med ekspressbusser ligger langt frem i tid.

«Når det gjelder bybusser så har vi kommet veldig langt. Der er det allerede i dag godt utbygget med ladeinfrastruktur på depoter. Men for tur- og ekspressbusser så er det fortsatt et stykke igjen. Men jeg tror at det skal kunne følge samme utviklingskurve som som tungre lastebiler. Det er på grunn av at de på langt nær kan benytte samme infrastruktur», sier Nygård til Bussmagasinet.

Men både Samferdselsdepartementet og Statens Vegvesen er klare på at deres fokus er på å bygge en ladeinfrastruktur langs riksveien, og at busselskaper og kollektivselskaper selv må prioritere infrastrukturen ved endeholdeplasser eller der det er strategisk riktig å plassere ladepunkter for ekspressbussene.

Statens Vegvesen tror ikke passasjerene vil akseptere lengre stopp for å lade langs ruten, men forskning viser at de reisende mer og mer aksepterer dette. Og stemmer forskningen, så vil en kunne stoppe for å lade 15 til 30 minutter langs ruten. Og dermed kunne benytte de ladepunktene som nå blir ettablert langs riksveien. I Lillesand ligger ladepunktene like ved bussholdeplass, toaletter, restaurant og bensinstasjon/kiosk.