– Lykke til på veien mot utslippsfri kollektivtransport

– Lykke til på veien mot utslippsfri kollektivtransport, var avsluttningsordene fra Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen etter dagens møte om nettopp en utslippsfri kollektivtransport.

Regjeringen har i sin Nasjonalse Transportplan bestemt at alle bybusser i Norge skal være utslippsfrie innen 2025. Veien dit er enda lang, men tiden går fort. Derfor hadde Samferdselsdepartementet invitert politikere og leverandører til en workshop for utslippsfri kollektivtransport.

I første del av møtet fikk inviterte gjester holde korte innlegg om deres tanker, planer og veier mot en utslippsfri kollektivtransport i Norge.

Store deler av diskusjonen ble bassert på erafringer og nå utbyggingen av Bus Rapid Transit BRT i Nord-Jæren. 50 kilometer med bussvei, hvor den lengste linjen er på 37 kilometer.

Fylkeskommunen i Rogaland representert med Fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal har jobbet seg frem til at Trolleybusser vil være den beste løsningen for selve BRT linjen, men at det på matebusser og andre linjer vil komme busser på alternative drivstoff, som strøm eller ulike hybridløsninger.

Ordfører i Stavanger, Christine Sagen Helgø er derimot er delvis uenige i at Trolleybuss er rette løsningen. De mener det fremdeles bør utredes nøyere og kanskje heller helle mot batteriløsning med lading via patograf på holdeplasser, som et eksempel.

Skyssdirektør Oddmund Sylta fortalte at Bergen har Trolleybusser i dag. Han vil utvide linjen og har stor tro på ulike løsninger på veien mot utslippsfri kollektivtransport.

– Vi har i mange, mange år hatt Trolleybuss i Bergen. Dette jobbes det nå med å utvide. Nye linjer kan komme. Samtidig så satser vi også på biogass. Nytt anlegg er straks i drift og vil gi biogass til en god del busser, sier Sylta fra Skyss.

Og i Trondheim har de nå bestemt seg for å virkelig satse for fult på ny bussteknologi. De har testet ut ulike busstyper og drivlinjer. Nå lyses det ut anbud på 60 lange høykapasitetsbusser på mellom 21 og 24 meter og en minimums kapasitet på 130 passasjerer. Disse vil fungere som hovedbusser på tre lengre linjer som krysser gjennom Trondheim sentrum.

– Vi lyser nå ut anbud på både lange superbusser på minimum 24 meter og 40 elektriske busser som skal mate disse store bussene, forklarte Daniel Kvisten fra AtB. Han forvirret leverandørene noe, da det ene bildet på storskjermen forklarte at høykapasitetsbussene skulle være mellom 21 og 24 meter, mens han fortalte gjentatte ganger at de skulle være minimum 24 meter lange.

Om kravet er minimum 24 meter lange vil det begrense antall leverandører av slike høykapasitetsbusser vesentlig.

Når det gjelder de 40 elektriske bussene er Enova med som støttespiller. Det finnes finansieringsløsninger som fremmer ny teknologi. I Drammen er det allerede lyst ut anbud på elektriske busser, hvor infrastrukturen får støtte økonomisk.

Leverandørene av busser, på møtet representert med Volvo, MAN, Mercedes-Benz og Ebusco, var alle klare på at fremtiden er elektrisk på den ene eller den andre måten. Men at en ikke må glemme viktigheten ved at bussene bør standardiseres.

– Vi må ikke fokusere så mye på lengden. Men se mer på kapasiteten. Vår 21 meter lange leddbuss har større kapasitet enn den 24 meter lange dobbelleddbussen i Bergen. Samtidig må vi standardiseres bussene. I dag kan en ikke bruke en buss fra Stavanger i Oslo. Den mangler en dobbeldør, og mer til, sier Odd Romunstad fra Mercedes-Benz Buss.

Og nettopp standardiseringen kan komme til å feile ved innføring av ny teknologi for raskt, mente flere. De er redd for at bussene mer eller mindre vil bli bygget for en spesifikk linje og optimaliseres til den topografien med mer. Og akkurat slik ser det i dag ut som det blir i Trondheim. Der vil bussene bli optimalisert til den linjen de skal brukes på. Drivlinjen vil tilpasses topografien. Dette kan sette arbeidet med å innføre standardbusser i Norge langt tilbake.

– Vi må huske at bussene har et andre liv også etter anbudsperioden. Derfor bør bussene i det minste ha en nordisk standard, om ikke aller helst en Europeisk standard, sa Svein Brakstad fra MAN. MAN er også langt fremme på elektriske busser og har hatt hybridløsninger i flere år. De kommer nå med både 12 meter og 18 meter elektriske busser, men rekker ikke anbudet i Trondheim. Serieproduksjon er satt til slutten av 2019.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen var godt fornøyd med møtet. Han forklarte i sin oppsummering at det vil være dumt å utsette anbudene, bare for å vente på ny teknologi.

– Da ville alle fremdeles ha fasttelefon, mens de ventet på den beste mobiltelefonene. Vi må tørre satse på moderne teknologi også på buss. Men at vi kanskje venter to måneder ekstra for å få med oss det beste som vil komme nå, er bedre enn å vente tre og tre måneder, og gjerne utsette ytterligere, sa han avslutningsvis før han ønsket alle lykke til på veien mot en utslippsfri kollektivtransport.