– Lønn og arbeidstid må bli bedre
Bussbransjen skriker etter arbeidskraft og nyrekrutteringen har knapt vært dårligere. Bussjåfør Knut Ågotnes fra Turistbussen Ålesund har svarene på problemet. «Lønnen må opp og arbeidstiden må bli bedre, spesielt få slutt på den store bruken av deltskift», sier den erfarne sjåføren.
Onsdag morgen var rundt 20 ruter i Bergensområdet uten sjåfører og over hele landet er sjåførmangelen kommet til et kritisk nivå. Det er høy snittalder på bussjåførene landet rundt og nyrekrutteringen er nesten helt fraværende. Dagens ungdom ønsker andre yrker, og på yrkesskolene så er det lastebil mange foretrekker fremfor buss.
«Ja, dagens ungdommer vil kjøre lastebil og ha mange hestekrefter i kjøretøyet. Så det må gjøres noe for å få flere til å velge bussjåføryrket fremover», sier turbussjåfør Knut Ågotnes fra Turistbussen Ålesund.
Kjørt turbuss siden 1987
Ågotnes har kjørt buss siden 1987, da han flyttet tilbake til vestlandet fra storbyen Oslo. I Oslo hadde han kjørt ambulanse i flere år og var klar for nye utfordringer i det en venn tilbydde han jobb som turbussjåfør. Fast ansatt har han ikke vært, men det er alltid nok kjøring på han.
«Jeg kjører mer enn 100 prosent stilling, så jeg savner ikke å være fast ansatt», sier Ågotnes som hele tiden siden 1987 har kjørt turbuss.
«Det er turbussjåfør jeg alltid ønsket å være. Jeg stortrives og liker de utfordringene som hverdagen bringer. Jeg kunne ikke jobbet deltskift i et ruteselskap. Og skjønner at delskift og lønn er med å svekker rekrutteringen», sier Ågotnes.
Han er tydelig på at lønn, deltid og arbedistiden gjenerelt må bli bedre for at bussbransjen skal få tilbake ungdommene. At selskapene bare blir større og større er også en faktor. Når avstanden mellom ansatte og ledelse blir stor, så mister mange følelsen av å være med å gi noe tilbake til selskapet. De blir bare en liten brikke i det store spillet.
Derfor hører Bussmagasinet flere ganger at det er turbuss mange vil kjøre. Turbuss i et mindre selskap hvor en kan være med å utvikle selskapet, bli sett og ha mulighet til å kommunisere med ledelsen direkte.
Slik er det også for Ågotnes. Han var aldri i tvil. Turbuss var hans eneste ønske. Og slik ble det.
«Jeg har det helt topp. Variert arbeid. Utfordringer og lønn for tiden en er på jobb, time for time», sier Ågotnes.
Anbudssystemet er med å ødelegger
Dagens anbudssystem er nok delaktig i denne negative trenden. Presset på priser, økte drivstoffutgifter og kollektivselskaper som har føringer som er krevende for flere å følge. Lederlønninger som er unormalt høye er med å skape et klasseskille mellom administrasjon og sjåfører.
Mange sjåfører Bussmagasinet har snakket med føler at de ikke tas alvorlig. At de ikke er viktige for selskapet eller bransjen. De føler at yrket også er truet med mer og mer fokus på førerløse busser.
«Hvorfor skal vi bruke mye penger på en utdannelse og leve med relativt lav lønn, når vi alikevell blir overføldige en gang i fremtiden», sier flere til Bussmagasinet.
Det finnes de som ønsker å skifte yrke, som ønsker å kjøre buss. Men som ikke ønsker å gå til NAV. Da kan en søke om støtte hos Statens Lånekasse og etter endt utdanning gjøre deler av summer om til stipend.
Men det er en hake ved det. Samtidig kan mange lese i avisen at NAV nærmest kaster førerkort etter folk. Ofte til noen som kanskje ikke en gang tenkte at bussjåførykert var for dem. Dette er også med på å redusere gleden av å jobbe seg gjennom en utdanning, bruke sparepenger eller ta opp lån, mens enkelte kan få alt dekket.
Yrket må fremsnakkes så mye at en selv ønsker å gå den yrkesveien og øke statusen for hele bussjåføryrket. Lønn må samtidig opp på et riktig nivå. Folk må kunne leve av lønnen. Forskjellsbehandling bringer aldri noe godt med seg.