Lite åpenhet rundt anbudsprosess – flere har klaget

21. desember ble vinneren av anbudskonkurransen på seks elektriske busser i Drammen offentliggjort. Men prosessen bak denne anbudskonkurransen er det veldig liten åpenhet rundt. Nå har flere leverandører klaget på konkurransen.

Bussmagasinet ba tidlig om innsyn i prosessen og fikk tilsendt åpningsprotokoller fra prekvalifisering og innleverte tilbud, samt tildelingsbrevet etter konkurransens slutt. Men dette ga ingen innsyn i hvordan prosessen hadde ført frem til vinneren.

Det som er dokumentert er at kvalitet vektes med 60 prosent og pris med 40 prosent. Men så vektes buss med 55 prosent og ladeinfrastruktur med 45 prosent.

På buss ble kvaliteten dokumenter ved energiforbruk i kWh inkludert varme og kjøling under nordiske forhold, samt tap ved lading. Altså det forbruket som går gjennom strømmåleren ved ladestasjon. I dokumentene fra Brakar kommer det ikke frem hvordan de har gitt poeng til tilbydere. Om det kun er fabrikkens egne tall eller noen form for standard tester.

De samme spørsmålene kommer når en har regnet oppetid. Her har Brakar planlagt 80.000 kjørte kilometer per år per buss. Hvilket grunnlag har Brakar bruk når poeng er tildelt den ulike leverandør. Noen leverandører har lengre erfaring og flere busser i trafikk enn andre. Er disse tallene også noe fabrikken selv har gitt, eller faktiske erfaringer fra andre steder slik busser går i trafikk?

Det er også satt krav til oppkoblingsstøy mellom buss og hurtiglader. Her har ikke alle leverandører levert busser tidligere med hurtiglader og dermed lite eller ingen erfaring med denne typen ladesystem. Hvordan har da Brakar kunne måle de ulike leverandørene på dette?

Totalt antall plasser om bord i bussen er helt avhengig av hvilken måte en regner antall sitteplasser, antall ståplasser, batterikapasitet og plassering av batterier. Erfaringer fra andre anbudskonkurranser er at en bruker ulike antall passasjerer per kvadratmeter enn hva bussdirektivet anbefaler. Forholder en seg til bussdirektivet kan en ha opptil 8 passasjerer per kvadratmeter, mens det anbefales mellom 5 og 6.

Service- og vedlikehold er et sentralt spørsmål når en her viser til busser som har en årlig kjørelengde på 80.000 kilometer. Noen leverandører har service- og vedlikeholdssenter i området, mens andre må bygge opp helt nytt. Og kanskje heller ikke vært tilstede på det norske markedet før. Noe som krever oppbygging av både service-, vedlikehold og delelager i området. Dette behøver ikke by på store utfordringer, men hvordan Brakar har kommet frem til en poengfordeling her er også uklart og noe de tydeligvis ikke har ønsket å kommentere.

Når det gjelder ladeinfrastrukturen så har Brakar selv satt sammen tilbudene fra bussleverandører og leverandører av ladeinfrastruktur ved poengfordelingen. Volvo og Hybricon har blitt målt opp sammen med både Siemens og ABB. Og Siemens kom best ut poengmessig på ladeinfrastruktur totalt sett. Men ble ikke valgt som leverandør. I følge dokumentene Bussmagasinet har fått, så leverte flere inn tilbud kun på rene busser, da det vist nok ikke skal ha vært anledning til å levere inn flere tilbud. Eksempel på flere tilbud kunne vært; buss alene og buss pluss ulike ladeleverandører, noe som kunne gitt bedre pris eller konkurransevilkår.

Etter hva Bussmagasinet erfarer har dette vært en tøff konkurranse for leverandørene å delta i. Det har vært mye uklarheter både underveis i prosessen og etter tildelingen. Det har etter hva en erfarer ikke vært mulig for leverandører å få innsyn i prosessen utover de protokollene som er offentliggjort. Disse dokumentet sier ikke annet enn den poengfordelingen som er mellom de ulike busstypene og ladeinfrastruktur.

Ebusco som vant konkurransen på levering av busser og ladeinfrastruktur sa til Bussmagasinet i ettertid at dette hadde vært en meget krevende konkurranse fra start til slutt.

– Dette har vært et knallhardt anbud å jobbe med. Men vi er i dag veldig fornøyde med at vi kom i mål. Nå skal vi levere seks elektriske busser med ladesystem på 300 kW hurtigladere, sa Bjarne Jordahl etter tildelingen.

Det har blitt levert inn flere klager på anbudskonkurransen. Volvo Norge AS bekrefter at de har levert inn klage på anbudsprosessen.

– Jeg kan bekrefte at vi har levert inn klage, men ut over det ønsker jeg ikke å kommentere dette, sier Svenn-Åge Løkken hos Volvo Norge AS.

Andre leverandører har valgt å ikke kommentere noe etter tildelingen, men Bussmagasinet erfarer at det har vært levert inn klage fra flere på konkurransen og tildelingen. Spesielt da det ikke har vært mulig å få innsyn i prosessen, selv etter å ha vist til forsyningsforskriten paragraf 11-3, hvor det fremgår at oppdragsgiver skal gi «en redegjørelse for det valgte tilbudets egenskaper og relative fordeler i samsvar med angitte tildelingskriterier».

Brakar har fått anledning til å lese gjennom artikkelen og kommentere den. Han viser til at konkurransen ikke er avsluttet, selv om klagefristen i første omgang var satt til 5. januar.

– Brakar har hatt en konkurranse som hadde til hensikt å få på plass 4 –  6 elektriske busser  med ladeinfrastruktur samt vedlikeholds- og reparasjonsavtale i 6 år for busser (pluss opsjon i 2+2 år) og vedlikeholds- og reparasjonsavtale i 11 år for ladeinfrastruktur (pluss opsjon i 2+2 år), skriver Terje Sundfjord i en mail til Bussmagasinet.

– Pris teller 40 prosent og kvalitet 60 prosent ved vurdering av tilbudene. I og med at konkurransen ikke er avsluttet før innkomne klager er behandlet, vil det ikke være riktig å kommentere selve evalueringsprosessen før klagebehandlingen er ferdig.

– Bussmagasinet har fått innsyn i kravspesifikasjonen, evalueringspoengene, hvilke elementer som er vurdert og hvordan pris og kvalitet er vektet i anbudet. Påstandene om at dere nektet innsyn er etter vår mening ikke korrekt, avslutter Sundfjord.