Kollektivtransport på vann og vei
Norge med sine mange øyer, fjorder, høye fjell og daler. Hvordan kommer folk seg til og fra skole og arbeid når de bor på en øy? Bussmagasinet testet forleden ut kollektivtransporten på Lyngør i Tvedestrand kommune.
Det finnes mange typer for kollektivtransport. De fleste forbinner kollektivtransport med buss eller tog, men også ferger er en del av rutenettet i Norge. Og mange er avhengig av en velfungerende persontransport til og fra jobb eller skole. Derfor tok Redaktøren turen ut til vakre Lyngør i Tvedestrand kommune for å se hvordan en kommer seg til og fra øye uten egen båt.
Lyngør er en gammel uthavn og et lite tettsted som ligger i Tvedestrand kommune i Aust-Agder fylke, omtrent midt mellom Risør og Tvedestrand. Tettstedet ligger fordelt over flere øyer, hvorav en håndfull er bebodd: Holmen, Odden, Lyngøya (med Lyngørsida vendt mot de to forrige), Steinsøya og Askerøya. Det er ingen biltrafikk på øyene, men det finnes en rekke oppmurte gangveier. Lyngør nås lettest med båtskyss fra Gjeving, på den andre siden av fjorden, der det er parkeringsplass.
Flere ganger om dagen kommer båten «Kvik» inn til de komunale bryggene i det lille øysamfunnet. Her bor det omtrent 80 fastboende som er avhengig av god forbinnelse til og fra fastlandet. Om sommeren kan en mangedoble dette antallet og ikke alle har egen båt.
Båten er presis og går i fast rute hele året. Enkelte avganger korresponderer med buss videre til Tvedestrand, mens andre avganger kun går på bestilling.
Denne mandags morgenen er det tre passasjerer som står å venter på brygga. To som avslutter sitt opphold på øya og drar hjem til vestlandet, og en som skal videre på jobb på fastlandet. Kvik legger rolig til bryggekanten og en kan enkelt komme seg ombord. På denne rutebåten kan en betale med Agder Kollektivtransport sitt verdikort, men ikke en forhåndsbetalt bussbillett. Rutebåten har kun avtale med AKT på bruk av verdikort. Så en bussbillett blir ikke gyldig før en går over på en rutebuss inne på landsiden.
Videre på sin ferd gjennom Lyngør er en også innom brygger med pakker eller gods. På vei ut Store Svalsund stopper kapteinen innom enda en kommunal brygge for å ta i mot pakke fra en av de fastboende. Og herfra går turen videre over fjorden og inn til Gjeving brygge hvor rutebussen står å venter på passasjerer. Selve turen over fjorden går i høy fart og det tar ikke mange minuttene før en er over og igjen har fastland under føttende.
Så bærer det videre med lokal rutebuss fra Agder Bilruter AS til Tvedestrand. Turen går på smale og svingete veier. Det er tydelig at sjåføren er kjent på veien og med bussen. Selv der en ikke skulle tro det lot seg gjøre å passere en møtende lastebil, så smyger han seg forbi med bare millimeter klaring til autovern. Det hele er en komfortabel reise uten verken rykk eller napp.
Det er tydelig, selv med delvis fraflytting fra små øysamfunn, at en trenger et godt kollektivtilbud på både vei som på vann. At en kunne fått sammenkoblet billettsystemet også, ville gjort hverdagen enda mer sømløs og enklere for de reisende. Noen steder har de klart dette, med god effekt. Andre steder sliter de med å finne en god fordelingsnøkkel for betaling av skyss på vei og vann.