Kollektivkonferansen: Trenger vi flere bussjåfører?
Over 500 følger årets kollektivkonferanse i regi Kollektivtrafikkforbundet enten som deltaker i Oslo, eller på nett. Dette er rekord, sier konferansier Erik Normann Hansen. Også Samferdselsminister Jon Ivar Nygård er tilstede. Men sjokksitatet er fra Trond Helleland fra Høyre som lurer på om en virkelig trenger flere bussjåfører når en kan gjøre bussene autonome.
Kollektivkonferansen 2023 handler hvordan en forenkler folks liv med bærekraftig mobilitet for alle. Bærekraftig mobilitet for alle er kollektivtrafikkens samfunnsoppdrag. Hvordan en kan dette gjennom: – Radikalt kundefokus – Digitalisering og teknologi – Mindre ulikhet – Felles løft for vekst? Vil du vite mer om driverne for bærekraftig mobilitet, og hvilke muligheter som dette genererer?
«Har norsk transportpolitikk gått i luksusfellen? Bruker vi for mye penger på transport her i landet?», spør Hallgeir Kvadsheim fra Luksusfellen.
«252 milliarder kroner bruker vi på transport. 131 milliarder går til privatbil. 64 milliarder til bil nummer to, men bare 8 milliarder går til buss, båt og bane», sier han og viser til hvor mye penger alle bruker på egen bilpark.
«Om noen da tar bort bil nummer to og flytter disse til buss, båt og bane samt sparing, så øker denne potten til 16 milliarder og 8 milliarder til egen sparing», sier han videre.
Men drømmen er 50 prosent kvitter seg med bil nummer to, og 25 med bil nummer 1. Da blir det 40 milliarder til buss, båt og bane. Samt 32 milliarder til sparing. Dette vil gi en økning på 32 milliarder til kollektivtransporten. Som vil gi en drømmesenario for kollektivbransjen», legger han til og understreker at vi alle bruker utrolig mye penger til egen transport. Og med enkle grep kan gjøre noe for å forbedre kollektivtransporten.
Fokus på kollektivtransporten
«Veksten på transportbehovet skal være på sykkel, kollektiv og gange», sier Samferdselsminister Jon Ivar Nyård (Ap).
VI jobber oss tilbake til 2019 nivå. Vi er ikke helt der enda, men vi er på vei. Vi satser mye på kollektiv og har satt av penger i statsbudsjettet til dette. Byvekstavtalene er et av de nøklene vi har for de store byene», sier han.
Vi jobber også med en ny Nasjonal Transport Plan NTP som har fokus på kollektiv slik som Intercity-jernbanen.
Trygge arbeidsplasser for bussjåfører er veldig viktig tema. Vi har gjort noe helt konkret med å innføre et krav. Dette er ikke fullgodt, men et steg på veien. Og vi jobber internasjonalt og jobber kontinuerlig for å få et internasjonalt regelverk. Dette må snakkes opp for å nå målene. Jeg har god tro på at vi kan endre EU på dette. Det vil ta tid, men det kommer», sier Samferdselsministeren under Kollektivtransportkonferansen 2023.
«Vi må også tenke helhetlig. Vi skal ikke slutte å bygge vei. Det må være mulig å gjøre mer samtidig», svarer Samferdselsministeren til spørsmålet fra Siri H. Stav fra MDG. Hun ønsket mer fokus på vedlikehold og kollektiv, fremfor bygging av ny vei.
Trond Helleland fra Høyre er tydelig på at nybygging av vei, og kollektivfelt er viktig for at kollektivtransporten skal fungere best mulig og samtidig tilrettelegge for vekst i antall reisende som velger klimavennlig kolletivtransport.
«Vanligfolks tur er busstur», sier Stav fra MDG når hun understreker at pengene til kollektiv, gang- og sykkelveier må økes betraktelig.
«Det er flere viktige grep å ta for å nå klimamål samtidig som en satser på transport. Og det er å satse mer på nullutslippskjøretøy. Men en må satse samtidig på veiutbygging for å få tryggere reisevei for alle», sier Samferdselsminsteren.
Autonome busser – trenger vi flere bussjåfører?
De siste 8-10 årene har belønningsmidlene blitt femdoblet til kollektiv, og det har vært en veldig utvikling i transportmidlene. Og trenger vi flere bussjåfører i fremtiden», sier Trond Helleland og kaster dermed en brannbombe inn i salen når han viser til ønske om flere autonome kjøretøy inn i fremtiden.
Med disse ordne, så ble konferansen bussjåfører sittende igjen med fortvilelse. Her kan det se ut som politikere ikke helt har fulgt med i timen. Tester og utprøving av slike autonome busser viser at det er fremdeles mange år før slik teknologi kan ta helt over sjåførens hverdag, eller om en noen gang ønsker å komme dit.
Digitale tjenester kan få flere over på kollektiv
Bernt Reitan Jenssen fra Ruter AS sier at det ligger mye i den digitale plattformen. Og brukes dette riktig så kan en løfte kollektivtransporten, eller mobilitet som mange nå vil kalle det. Samtidig kan en nå klimamålene.
«Vi starter nå et nytt selskap innen mobilitet som blir for hele landet», sier Reitan Jenssen.
Christel Borge fra EnTur er også tydelig på at en må utvikle digital plattform og koble dette sammen mer enn i dag.
Knut Sletta mener at det er viktig med tettere samarbeid mellom de ulike mobilitetsløsningene, både kollektivtransport og digitale løsninger.
«Det krever mye midler for å utvikle digitale løsninger, da må en jobbe mer sammen. Det er bra for kollektivselskapene, men også veldig, veldig bra for de reisende», sier Sletta.
«Neste år kjører den siste dieselbussen ut av Oslo. Dette har skjedd på så utrolig kort tid. Nå må vi jobbe videre med å knytte sammen bransjen. Og vi har verdens beste utgangspunkt for å klare Parisavtalen. Vi må bli flinkere til å bruke den nye teknologien», sier Reitan Jenssen.
«Heldigvis har vi felles mål i kollektivbransjen i Norge. Flere m velge bærekraftig transport, og vi må jobbe bedre sammen. Og vi må ha en åpen kommunikasjon. Samt hjelpe hverandre», sier Borge fra EnTur.
Knut Sletta har fått med seg en faggruppe for å se på ulike modeller for å bedre mobiliteten i Norge.
Veien til klimamålet
Bussklasse 1 og 2 skal være elektriske innen 2025. Dette er bestemt av Regjeringen. Men samtidig må det gjøres en rekke tiltak for å nå klimamål som er satt. Målet er reduksjon på 55% innen 2030 og null utslipp innen 2050.
«Det er store tiltak som må til. Miljødirektoratet har satt sammen en rapport med 85 ulike tiltak for å nå delmålet innen 2030. Og det er flere ting som kan løses enkelt. Lettere å ta kollektiv, pris og billettsystemer må bli enkle å bruke og på tvers av de ulike reisemåtene», sier Anna von Streng Velken, Seksjonsleder i transportseksjonen i Miljødirektoratets klimaavdeling
En må samtidig forutse den økte passasjerveksten som kommer. Hun stiller spørsmål om autonome taxier vil være med å løse så mye. De er energikrevende og tar mye areal.
