Frykter for sikkerheten
– Nordkapp er ikke et hvilket som helst sted å kjøre buss til og fra. Det vet alle som kjenner til vær- og vindforholdene her oppe. Jeg frykter at tidspress og mer bruk av dobbeltdekker busser; kombinert med utenlandske sjåfører med uoversiktlige lønns- og arbeidsforhold, rett og slett kan gå på sikkerheten løs.
Av Geir Johansen
Dette sier Stig Runar Andersen fra Honningsvåg. Andersen er lokalt tillitsvalgt for Norsk Transportarbeiderforbund – og i tillegg er han hovedverneombud for rundt 400 bussjåfører i hele Nord-Norge. Han er ansatt som bussjåfør i Boreal AS. – Jeg understreker at jeg her kun uttaler meg som tillitsvalgt og verneombud, og ikke på vegne av selskapet som jeg arbeider i, sier han.
Satsing på HMS
Han begynte å arbeide i daværende Finnmark Fylkesrederi for 25 år siden. De siste 11 årene har han kjørt buss til og fra Nordkapp; hovedsaklig turister som ankommer Honningsvåg med Hurtigruten eller cruiseskip. – I løpet av mange år har vi nedlagt mye arbeid i helse- miljø- og sikkerhetsdelen; og når det gjelder Nordkapptrafikken har vi selvsagt tatt hensyn til de spesielle forholdene som råder her oppe, sier Andersen – som selv er født og oppvokst i Honningsvåg.
Smal og svingete vei
– I fjor var det noen uheldige episoder – hvor noen av våre busser nærmest holdt på å bli presset ut av veien av dobbeltdekkere fra utenlandske buss-selskaper. Veien opp til Nordkapp er smal og en god del svingete. Cruisebåtene blir stadig større, og noen har over 3000 passasjerer. Dobbeltdekkede busser er beregnet for komfortable langdistansereiser – og ikke for å drive «skytteltrafikk» til og fra Nordkapp; som ligger omlag tre mil fra Honningsvåg, påpeker Andersen.
Vind og tåke
Han trekker fram de helt spesielle vær- og vindforholdene man kan oppleve på den aktuelle strekningen. – Været skifter utrolig fort. Det har hendt flere ganger at både busser og campingbiler har blåst av veien her oppe; også midt på sommeren – og med ett kan tåka ligge tjukk over fjellet. Vi har drillet våre sjåfører i å tilegne seg gode lokalkunnskaper, samt i å kunne utøve førstehjelp og annen assistanse om uhellet skulle være ute, påpeker Andersen.
Utenlandske sjåfører
Han mener at man står overfor en helt annen situasjon med utenlandske selskapers inntreden i Nordkapptrafikken. – Det handler om sjåfører som ikke kan norsk, og mange av dem kan knapt engelsk. De er overhodet ikke kjent i lokalområdet. Det sier seg selv at det vil kunne by på problemer i et tilfelle hvor en buss behøver assistanse, sier han.
Stig Runar Andersen vil ikke gå inn på enkeltselskaper – og han vil heller ikke fremme konkrete påstander om sosial dumping når det gjelder lønn. – Det jeg kan si er at vi som arbeider som sjåfører selvsagt også kommer i kontakt med utenlandske sjåfører, og det vi har fått høre er at mange av dem har det jeg vil karakterisere som uavklarte lønns- og arbeidsvilkår, sier han.
– Vi vet lite
– Jeg og mine kolleger har også registrert at en og samme sjåfør har kjørt cruiseturister tidlig morgen – og nær midnatt, samme dag. Vi vet ingenting om hvilke arbeidstidsbestemmelser som gjelder for dem, og hvordan norsk arbeidsmiljøvernlovverk forøvrig følges opp fra de utenlandske selskapenes side. I det hele tatt, så vet vi svært lite om hva som foregår. Om noen skulle være underbetalte, så er de vel interessert i å kjøre så mye som mulig mens de er her oppe i en hektisk turistsesong. Noe som igjen selvsagt kan gå på sikkerheten løs, sier Stig Runar Andersen.
Endret lovverk
Han mener at lovverk og regler innen bussbransjen bør endres, slik at man får et lovverk som det man har når det gjelder lastebiler og vogntog. – Innen bussbransjen er det i dag alt for stor grad av frilslepp – og det føres alt for liten kontroll med det som skjer fra myndighetenes side. I tillegg til å undergrave eksistensgrunnlaget for norske bussselskaper – så ender man opp med mindre grad av sikkerhet, både for passasjerer og ansatte. Dette er en situasjon som bare ikke kan vedvare, sier Stig Runar Andersen.