Fra 25 år bak bussrattet til ferske bakevarer

Selv med ferske bakevarer til sine passasjerer, så var inntjeningen på bussdrift ikke god nok for Magnus Trommestad. Nå har hatt lagt bussdriften på hylla og satset sammen med kona på ferske bakevarer og kafedrift.

Magnus Trommestad har drevet med buss i 25 år, men i slutten av 2018 var det slutt. Han så seg lei på pressede turpriser og stadig økende diesel- og servicepriser. Derfor solgte han bussen og bygget om garasjen til hjemmebakeri med kafe. En suksess fra dag en, avslører han.

«Jeg begynte med en 1980 modell Scania 111 bygget på Vest med bygg nummer 663 for nå 25 år siden. En av de første turene var til Frankrike. Akkurat da OL flammen ble tent på Lillehammer. Jeg rømte landet og sporten», forteller Magnus Trommestad fra Hisøya utenfor Arendal.

Han hadde da lenge drømt om å drive eget busselskap. I tillegg til sin faste stilling ved den lokale Biltema-butikken gikk han til innkjøp av en eldre buss og satset både fritid og penger for å lykkes. Og lykkes, ja, det gjorde Trommestad. Han jobbet mellom 50 og 80 timer i uken i butikken og kjørte buss i alle ledige helger for de lokale Teen-Sing korene og menigheter.

Men etter noen år med nesten ingen tid til familie eller noen frihelger, så solgte Trommestad bussen og fortsatte fulltid i butikken. Drømmen om å kjøre buss på heltid slapp aldri. Han jobbet i det stille med å sjekke markedet for brukt buss som kunne passe hans drøm. Og han måtte faktisk til Tyskland for å finne den rette bussen.

«Jeg havnet til slutt hos Mercedes-Benz i Mannheim i Tyskland. De hadde en perfekt brukt buss til meg som passet både min type kjøring og lommebok. Der stod en hvit 2001 modell Mercedes-Benz O-350 SHD lyste mot meg. Jeg var veldig heldig. Euroen var på det laveste da og på selve kjøpsdagen, så falt den ytterlige noen ører og jeg sparte 70.000 kroner på importen», forteller den da lykkelige busseieren.

Og Trommestad hadde planene klare. Han hadde lenge vært i dialog med IKEA på Sleppende utenfor Oslo om å sette opp en fast buss annen hver torsdag fra Arendal til Oslo. Og med riktig antall seter og et bagasjerom som nesten ikke kunne bli overfylt, så satte han i gang.

«Bestbuss DA som selskapet fikk som navn satte i gang med IKEA turer for lokale, handleglade damer annen hver torsdag. Det var et skikkelig opplegg med nybakt frokost på bussen, servert av egen bussvertinne. 3-retters middag på IKEA og mange timer til å shoppe før returen til Arendal», forteller Trommestad som husker at en av damene var med hele 18 ganger før han la ned ruten.

«Ja, når IKEA Sørlandet kom i Sørlandsparken utenfor Kristiansand, så la jeg ned ruten. IKEA Sleppenden ønsket at jeg fortsatte, men jeg fikk ikke folk med på en 3-timers kjøretur hver vei, når de har IKEA 45 minutter unna hjemmet her på Sørlandet», sier Trommestad som forstod hvorfor IKEA så gjerne ønsket at han fortsatte.

«Det var gode penger for IKEA. Da hver besøkende på Sleppende legger igjen i snitt 1000,-, så la mine gjester igjen flere tusen kroner hver», forteller han som ikke brukte en eneste krone i annonsering for turene siden.

For Trommestad og hans busselskap fikk god drahjelp fra sine meget fornøyde passasjerer. De snakket med venner, som igjen snakket med sine venner og vips hadde Trommestad nok av oppdrag til å kjøre nær 5000 turer før han nå la ned.

«Etter IKEA suksessen ble det mange andre typer av turer. Sverige og Skandinavia ellers ble mitt område, samt en god del skiturer. Og selv om ikke Trommestad har noen interesse for sport eller vil ha ski på beina, så kunne han allikevel nyte dagene i bakken. Han hadde alltid med seg en solstol og satte den på utsiden av bussen. Her kunne han slappe av med en kopp kaffe, ferske rundstykke og dagens avis.

«Ja, til og med da vi rømte landet under OL i 1994, så hadde jeg ingen interesse å følge gruppen opp i skibakken i Frankrike. Jeg trivdes godt på hotellet disse dagene», forteller Trommestad som på ingen måte er usosial av seg. Han er alltid blid og tar seg alltid tid til en prat med både gjester og tidligere passasjerer fra sine mange bussturer.

Kona til Magnus, Vivian Trommestad hadde lenge ønsket å bygge opp en kafe på tunet hjemme og i 2013 realiserte de drømmen sammen. Magnus drev fremdeles aktivt med bussturer, men brukte all fritid på å bygge opp Trommestadtunet. En lavvo ble bygget på tomten. Dyr ble anskaffet og i kjelleren på huset ble det etablert en hjemmekoselig kafe som var åpen fra onsdag til og med lørdag.

«Det var umiddelbart en suksess. Og dette kom i tillegg til at vi i nær 20 år hadde fast julemarked på tunet 1. søndag i advent. Da vi startet med julemarked var det 17-18 venner som var innom. Sist julemarked kom det nær 900 besøkende», fortelle han og sier at kafedriften fungerte bra i noen år før de valgte å ta en liten pause. Selve driften av tunet fortsatte og mange leiet seg inn i selskapslokalene.

Men for Magnus Trommestad så var selve bussdriften blitt til en kamp om å holde hode over vannet. Selv om det var godt med oppdrag og relativt få om turene i området, så ble prisene presset nedover og overskuddet ble mindre og mindre.

«Det er for meg en gåte hvorfor prisene falt når det var kun et fåtall selskaper i området og alle ønsket å nå det samme målet. Men jeg tror mange som driver busselskap ønsker at hjulene triller på bussene og tar på seg turer, selv om ikke inntekten er god. De ønsker både at bussene får kilometer på seg og at sjåførene ikke blir sittende hjemme. Men jeg valgte heller å la bussen stå fremfor å tape penger», sier Trommestad som kan huske at han tjente gode penger på driften for 25 år siden.

«Jeg fikk mer i kroner og ører for en tur til Gardermoen for 15-20 år siden, enn hva en gruppe er villig til å betale i dag, og det selv om dieselprisene, service og vedlikehold har økt betydelig», sier han frustrert.

Derfor valgte han å ta det tunge valget å selge bussen i slutten av 2018. Da var 25 år med bussdrift over for Trommestad. Men minnene lever evig i hans hjerte. Nå konsentrerer han seg om driften av den nyåpnede Trommestadtunet. Han og kona valgte å bygge om garasjen til en koselig kafe med ekte baksteovner.

«Jeg står nå opp klokken fem om morgenen for å fyre opp baksteovnene. Den må brenne i fire timer for å bli varm nok til å steke i. Så tas kull ut og nybakte brød settes inn til steking», forteller Trommestad som viser oss rundt i den nye kafeen.

Lukten er bare fantastisk. Det lukter av nybakt brød og kaker. Alt som en får kjøp av bakstevarer er hjemmelaget og hjemmesmurt. En får også kjøpt enkle lunsjretter og det er plass til 18 gjester i selve kafedelen, men det er plass til ytterligere 18 gjester oppe i festlokalene.

Bussbransjen i området kjenner godt til Magnus Trommestad og er flink til å kjøre innom med grupper. Men det er noe begrenset med kapasitet så han har måtte si nei til de største gruppene.

«Ja, vi får stadig henvendelser fra busselskaper som ønsker å legge turen innom. Men jeg har måtte si nei til enkelte grupper. Sist var et busselskap med 50 gjester. Det har vi rett og slett ikke plass til, selv om vi gjerne skulle ønsket dem velkommen innom», sier han

Men om en har sett Magnus Trommestad for siste gang bak et bussratt, tviler nok de fleste på. Så, hvem vet. Kanskje han en dag kommer kjørende i en ny buss på en eller annen landevei i vårt langstrakte land.