Fornybar diesel kan ha negativ effekt på klimaet

Fornybar diesel kan i verste fall ha store negative effekter på klima, lokalmiljø og biodiversitet.

Det viser en rapport fra TØI som vurderer miljøeffekter av fornybar diesel som er basert på planteoljer, også kalt Hydrotreated Vegetable Oil (HVO).

Drivstoffet HVO brenner renere og har en rekke fordeler sammenlignet med fossil diesel. Men klimaeffekten av avhengig av blant annet hvilke råstoff som inngår, hvor det hentes fra og indirekte virkninger produksjonen gir.

Klimapåvirkningen må vurderes i hver enkelt steg i produksjonsprosessen, inklusive en vurdering av hvor råstoffene kommer fra. Dersom man er oppmerksom på valget av råvaren, hvor råstoffet hentes fra og selve produksjonsprosessen, kan HVO være et drivstoff som ikke bare har gode forbrenningsegenskaper, men i et livsløpsperspektiv også har lav klimapåvirkning.

Selv om HVO brenner forholdsvis rent, vil lokale utslipp også avhenge av kjøretøyets Euro-klasse, motorstyring og rensesystem.

Fornybar diesel kan også være basert på annet organisk råstoff, som slakteavfall eller brukt frityrolje. Dette er ofte betegnet som Hydroprocessed Esters and Fatty Acids (HEFA). Klimapåvirkningen av HEFA er liten i et livsløpsperspektiv.

Ved utgangen av 2015 var det finske oljeselskapet NesteOil verdens største produsent av HVO. 38 prosent av råvarestoffet som er brukt i 2014 var basert på palmeolje, mens 62 prosent kom fra avfallsolje (dyrefett, fiskefett og fettsyre-destillater).

Stortinget har vedtatt at omsetningskravet for samlet mengde biodrivstoff til vegtrafikken skal være 5,5 prosent.

Som med alle fornybare drivstoffer er det viktig å se på klimapåvirkningen i et livsløpsperspektiv. Rapporten er første delrapport i en serie som skal gi oversikt over ulike fornybare drivstoffer som er tilgjengelige i Norge. Rapportserien vil gi generell informasjon om ulike drivstoffer.

Tom T.

Tom Terjesen er født i Kristiansand, men bor nå på Tromøya i Arendal. Begynte tidlig å få interessen for trykt media. Var løpegutt i avisen Sørlandet. Flyttet som 12 åring til Kvinesdal og begynte umiddelbart som ung frilanser for avisen Agder. Som 19 åring flyttet han til Høvåg og var med på oppbyggingen av Høvågavisa. Senere har han vært frilanser for en rekke tidsskrifter landet over. 2002 grunnlag han Bussmagasinet som i dag er landets største og viktigste fagtidsskrift for bussbransjen. Han er også president i den internasjonale Bus & Coach jury.