Førerløsebusser passer best på lukket område

Hvor er vi på vei? I en tid hvor alt skal digitaliseres og utviklingen går fort. Så ser en at politikere og kollektivselskaper, eller mobilitetsselskaper nå hiver seg hodestups etter å innføre førerløse busslinjer. Men dette kommer fort i konflikt med en rekke faktorer.

Bussmagasinet er i Kina. Nærmere sagt i millionbyen Zhengshou i provinsen Henan. Byen har over 2 millioner innbyggere, og om en regner med regionen rundt er byen større enn hele Norges befolkning.

Her ligger bussfabrikken Yutong og det er Bussmagasinet sin andre besøk på 13 år. Første gang var i 2010 hvor fabrikken var vesentlig mindre og nettopp var kommet i gang med å utvide produksjonsfasilitetene. I dag er fabrikken nesten som en by å regne. Yutong har eget hotell i områder og fra toppen kan en se fabrikklokaler så langt øye kan se.

I dag produseres det rundt 40.000 busser i året, men kapasiteten ved fabrikken er på godt over 60.000 busser. De kjører med to-skifts ordning. Og kjører de på med et tredje skift klarer de det magiske tallet 60.000. Men det er det markedet som bestemmer.

Det totale bussmarkedet i verden er i dag på i overkant av 200.000 nye busser. Europa alene ligger i dag på en andreplass med litt over 40.000 nye busser årlig, mens Kina er størst med godt over 100.000 busser. Tallet øker i takt med befolkningsveksten. Og innen ti år vil nok det årlige behovet for nye busser passere 300.000 nye busser.

Samtidig opplever verden at det ikke er nok nyrekruttering til bussjåføryrket. Tallet går nedover og bare i Norge mangler vi nær to tusen sjåfører for å klare utviklingen. Derfor har politikere og mobilitetsselskaper sett på alternative til bussjåføren. Vel, det er ikke bare på grunn av sjåførmangel. Det kunne en løst med bedre arbeidsforhold og lønn.

Men for å være ærlig så tar bussjåføren nesten 60 prosent av kaka. Altså så er 60 prosent av utgiftene til persontransport med buss lønn og utgifter til sjåføren. Dette er mye penger, og da frister det å kaste ut sjåføren. Erstatte han med en datamaskin.

Og, ja, det er allerede utprøvd i mange deler av verden. Også i Norge er det prosjekter hvor førerløse busser kjører på lukket område eller midt i trafikken. I Stavanger kjører en stor buss fra Karsan i fast rute rundt sentrum nærmest førerløs. Det sitter, av lovpålagte grunner en sjåfør bak rattet. Bare sånn i tilfelle noe skjer.

Og den samme regelen er det i store deler av verden. Det må sitte en person bak rattet om den skal kjøre i ordinær trafikk blant gående, syklende og kjørende. Men loven endres i takt med ønske, og kanskje ikke viten. Det åpnes mer og mer opp for å slippe til selvkjørende kjøretøy helt uten en sikkerhetsansvarlig ombord. Ja, for nå heter det ikke lenger bussjåfør. I Kina heter det Sikkerhetsoffiser…

Så tilbake til Norge. I Oslo kjørte de et prosjekt i sentrum av Oslo. Erfaringene herfra var at teknologien var der, men tankegangen til de gående og syklende ikke var der. Folk respekterte ikke det selvgående kjøretøyet. De forstod fort at selve kjøretøyet ville stoppe om de gikk ut foran det. Og da var det jo bare å gjøre som en vil. Noe vi faktisk foretrekker i vårt liv.

Så resultatet kan en se på Teknisk museum. For her står nyvinningen utstilt, bare etter kort tid som buss i Oslo. Helt sikkert vel anvendte skattekroner.

Så, hva sier produsentene? Yutong er langt fremme med denne teknologien. De følger trenden som en nærmest er forpliktet til å gjøre når pengesekken åpnes. Bussene leverer til forventningene. Men stopp en halv. Hvor går disse bussene? I Zhengzhou går det førerløse busser i et finansielt området. Foreløpig med en sikkerhetsoffiser bak rattet. Og på en dedikert område hvor det er begrenset med kjøretøy. Og hvor publikum blir sluset bort fra veibanen.

Det er smart å velge nettopp et slikt sted. Da kan en vise omverden systemet og ideen bak det. Uten å være redd for at publikum skal ødelegge prosjektet. Og erfaringene her er som hjemme. Folk har ikke respekt for førerløse kjøretøy. De vet at de vinner i kampen mot et slikt kjøretøy om de velger å krysse gaten brått. Mens det er stor fare for å bli påkjørt av en uoppmerksom bilist eller motorsyklist. Det ønsker en jo ikke.

Bruk denne teknologien til noe smart. La drømmen om selvkjørende, førerløse busser være en drøm og tenk sikkerhet. Flere og flere produsenter implanterer teknologien i dagens busser og gjøre den tryggere på veien. Gjør hverdagen tryggere for sjåførene og passasjerene. Og gi sjåføren en god arbeidsplass han kan være stolt over, og en lønn en kan leve av. Sum, su marum så er det billigere å ha en dyktig sjåfør i arbeid enn hva denne nyvinningen koster. Om en også regner inn gleden og tryggheten ved å vite at bak rattet sitter en kompetent person som også kan hjelpe ved behov.