Det blir en stund til bussen kan kjøre helt alene
Det er mye snakk om selvkjørende biler som skal være «like om hjørnet». Den norske forskeren Petter Arnesen i SINTEF får oss greit ned på jorda igjen.
– Skal selvkjørende biler en gang i fremtiden slippes løs i trafikken, må de vite nøyaktig hvor de er i sanntid, uttaler han. Han arbeider blant annet med å kartlegge posisjoneringsbehovene for morgendagens transport, og han er i gang med å teste tjenester som er tilgjengelige i dag. Det er i hvert fall helt på det rene at dagens navigasjonssystemer er altfor unøyaktige.
Testet på minibuss i Drammen
For å teste nøyaktigheten til dagens posisjoneringstjenester mer grundig, utstyrte Kartverket, Applied Autonomy og SINTEF en selvkjørende minibuss i Drammen med ulike lokaliseringstjenester som er tilgjengelige på markedet. Deretter sammenlignet de resultatene med posisjoneringen til bussens egen navigasjonssystem. Resultatene viste klart at ingen av systemene er nøyaktige nok til at det er forsvarlig å la bussen kjøre på egenhånd. Den beste tjenesten var mindre enn 20 cm unna det som var fasit bare 20 prosent av tiden. Ofte ble det vist en posisjon som var mellom 1,4 og 5 meter unna faktisk posisjon.
Resultatet kom ikke som noen stor overraskelse. Det er helt på det rene at det må kombineres flere teknologier for å få nøyaktig nok posisjonering. Blant annet vil det være nødvendig med systemer som korrigerer for unøyaktigheter man får fra satellittene som benyttes til navigasjon. Dette gjelder kanskje enda mer i Norge enn mange andre steder. Både fjell, høye bygninger og i noen tilfeller været og nordlyset gjør at satellittsignalene gir unøyaktig navigasjon. Blant annet jobber telebransjen med egne posisjoneringsløsninger i sine telenettverk. Dette kan kanskje vise seg å være viktig for posisjons-korrigering.
Dagens moderne kjøretøy har gjerne en sensorteknologi som leser av markeringen i veibanen, trafikkskilt og sier ifra hvis vi er i ferd med å komme for nær andre kjøretøy. Men alle med slike systemer i bilen, opplever gang på gang at de svikter, ikke minst om vinteren når veimerking er borte og skiltene er tilskitnet av snø og regn. Derfor planlegger forskerne også testing av forskjellige sensorteknologier for å få oversikt over kritiske behov og forstå hvordan de ulike teknologiene kan fungere best mulig sammen.
Fungerer på lukkede områder
Den observante leser kan kanskje protestere og henvise til at såkalte autonome (selvkjørende) kjøretøy finnes, alt fra robotgressklippere til brøytebiler på Gardermoen. Felles for alle slike kjøretøy er at de opererer på lukkede områder hvor det er relativt enkelt å lekke inn korrigerende posisjonsløsninger og hvor det ikke finnes andre kjøretøy eller mennesker i nærheten. Altså langt unna forhold man finner på offentlige veier i dag.
(Kilde og øvre illustrasjon: Gemini.no – forskningsnytt fra NTNU og SINTEF)
