Den kinesiske nederlender

Ebusco 2.1 ble forleden testet i hvirkelig trafikk i byen Bonn i Tyskland. Bussmagasinet prøvde bussen ut i en tøff rute hvor resultatet viser at Ebusco har et godt stykke igjen før de er på europeisk nivå, selv om selskapet sies å være 100 prosent nederlansk.

Etter bare tre år på markedet så vinner Ebusco flere og flere anbud rundt om i Europa. Her i Norge finnes det i dag to Ebusco 2.0 i drift i Stavanger og tre mer skulle vært på veien 1. juli. Men grunnet uforutsette hendelser så er bussene enda ikke blitt levert kunde.

Bussmodellen som går i Stavanger, har en batterikapasitet på 249 kWh. Rekkevidden til batteriet er 250 kilometer om sommeren, og 170 kilometer om vinteren. Bussen er 12 meter langt, og produseres i lettvektsaluminium. Batteriet lades på 5 timer, og kan hurtiglades på 50 minutter. Batteriets forventede levetid er 10 år. Totalt rommer bussen 90 passasjerer, med plass til rullestol og barnevogner.

Bussmagasinet fikk forleden mulighet til å prøvekjøre Ebusco 2.1 i virkelig rutekjøring i byen Bonn i Tyskland. Her ble bussen satt på prøve. Komfort, akslerasjon, støy, stabilitet, konstruksjon var noen av punktene som ble tatt med i betraktning. Fem andre elektriske bussen var med i teste, men det var ikke en konkurranse om hvilken som var best, men en test av hver buss inviduelt. Derfor sammenligner vi ikke de ulike bussene.

Designet på Ebusco 2.1 er gammeldags. Den har helt rette linjer. Sidepanelene er av alusuisse som er prefabrikert i Malaysia. Chassis kommer fra kinesiske Golde Dragon og batteriene fra Yinlong Energy. Bussene blir sammesatt i Kina og sendt derfra til kunder i Europa.

I følge Ebusco så er bussene 100 prosent utviklet i Nederland og har et unikt overvåkningssystem over batteriene. Motoren er på 220 kW og 3000 Nm. Batteriene har en energitetthet på 160Wh/kg og er plassert bakerst i bussen og på tak fremfor klimaanlegg. En 311kWh batteripakke med en energitetthet på 160Wh/kg skal gi rundt 250 kilometer kjøring fullastet, i følge Ebusco.

Under vår testkjøring ble også strømforbruk regnet ut. Bussen holdt 22 grader innvendig og den stanset på alle holdeplasser, samt at dørene ble åpnet og lukket. Ebusco 2.1 ble kjørt 135 kilometer på testdagen og forbrukte 1.35 kWh/km. Noe som er innenfor det akseptable. Men Ebusco har oppført et faktisk forbruk på 1.06kWh/km og noen plasser helt ned i 0.98kWh/km i sine dokumenter. Vekten på bussen var nøyaktig 13 tonn under hele testen. Det var tre passasjerer og fører ombord under hele dagen.

Dagen etter ble bussen tatt inn på verksted for grundig kontroll av påbygg, servicepunkter og servicevennlighet. Her ble det oppdaget en del svakheter. Mange av gjennomføringene av strømkabler gikk gjennom stål og aluminum uten noen form for beskyttelse rundt. Denne svakheten fant vi flere plasser, både bak i batterirom og under på chassiset. Luker som ikke gikk til noe, viser at dette er en buss konstruert for dieselmotor, men ombygget til batteridrift.

Når en så på sikkerhet for sjåfør var det lite som skjermet sjåføren ved påkjørsel i venstre hjørne. I tillegg var bussens elektriske servopumpe plassert langt frem, slik at ved påkjørsel i det venstre hjørnet kan en miste styringen.

Alle batteripakker er utskiftbare ved behov, men batteriene som er plassert bakerst i bussen kan ikke tas ut uten at bakpartens buss kuttes bort og fjernes. Bussen er i tillegg isolert med et skummateriale som kan minne om byggskum. Noe som er kjent for å trekke til seg fuktighet. Ebusco representanten, Jean-Luc Deflandre kunne ikke gi en forklaring på hva slags isolasjon som er benyttet og om dette motstår fuktighet eller ikke.

Innvendig var det problematisk å få åpnet takdeksler for å komme til klimasystem for rengjøring eller kontroll av elektriske ledninger. Det ble ikke målt støy, da elektrisk støy ikke kan sammenlignes med en dieselmotor. Bussen oppleves som stille, men støy fra dekk og elektromotor er merkbar, spesielt i området ved drivaksel.

Som tilleggsvarmer har bussen er dieseldrevet varmer. Denne er plassert på venstre side tvers ovenfor midtdøren. Denne går på diesel og i dag finnes det ingen krav til utslipp fra disse. Den kan derimot kjøres på ren biodiesel (HVO) for å redusere utslippene.

Kjøremessig er bussen behagelig. Den respondere bra og har en god løsning for regenerering av energi. Når en tar foten bort fra gasspedal, så starter regenereingen umiddelbart, og en kan, med litt trening, kjører ruten nærmest uten å røre bremsepedal. Bussen er tung og en merker at det er mye batterivekt på taket. Noe som gjør at bussen krenker inn mot holdeplass og ved svingete vei.

Ebusco 2.1 er på riktig vei, men har et godt stykke igjen før den er på europeisk nivå når det gjelder komfort, kvalitet og holdbarhet. Jean-Luc Deflandre som representerte Ebusco under testen la ikke skul på at de er klar over dette. Men samtidig lovet de en ny og forbedret versjon i løpet av 2017.