Både hydrogendrevne og batterielektriske busser «Down Under»

Vi kikker innom Australia som i likhet med resten av verden er inne i starten på et grønt skifte og overgang til mest mulig utslippsfri busstransport. Men skal man velge batterielektriske busser eller busser hvor strømmen produseres om bord i hydrogendrevne brenselceller?

Her må man kanskje si som gode, gamle Ole Brum: «Ja takk, begge deler».

Uansett er det snakk om elektriske busser. Det er hvordan energien lagres, som skiller. I en batterielektrisk buss lagres energien i en batteripakke som må lades opp med jevne mellomrom. Hydrogenbussen lager sin egen strøm ved å la hydrogen reagere i brenselceller. Energien er lagret i hydrogenet som i prinsippet tankes omtrent som diesel, men med noe mer avanserte systemer, ikke minst sikkerhetsmessig.

Begge systemene har sine fordeler. Den batterielektriske løsningen er enklere og etter hvert mer utprøvd, samt mest effektiv. Totalt går bare 25 prosent av energien bort i forskjellige former for svinn. Ulempen er relativt kort rekkevidde pr. lading, og ladingen tar til dels lang tid. Men begge deler er inne i en positiv utvikling.

Løsningen med hydrogendrevne brenselceller er mer komplisert. Dessuten går hele 75 prosent av energien bort i svinn. Fordelene er først og fremst vesentlig lenger rekkevidde og tanking som ikke tar så veldig mye lenger tid enn med diesel.

Så er det forskjellige utfordringer med infrastruktur til henholdsvis batterilading og produksjon og distribusjon av hydrogen. Skal hydrogen ha noen hensikt, må det produseres ved hjelp av fornybar energi. I Australia kan det gjerne være strøm fra solceller.

Australia er et land med større avstander enn de fleste andre steder i verden. Batterielektrisk drift er derfor i dag begrenset til byer med korte ruter og tid nok til å lade batteriene. På lengre strekninger er det ikke annet enn hydrogen som pr. i dag er den utslippsfrie løsningen. Dette medfører også at mange operatører i dag bruker begge deler.

Volvo jobber med begge løsninger

Volvo Buses er en betydelig leverandør av bussmateriell i Australia og forsker dermed intenst på begge løsningene. Og det er bussbransjen som er klart ledende i det grønne skiftet i Australia. Teknisk sjef hos Volvo i Australia, Mark Fryer, forklarer at Volvo hjelper sine kunder med å simulere ruter og danne beslutningsgrunnlag for hvilken løsning som er best. – Hver operatør må gjøre individuelle valg ut fra lokale faktorer, sier han og medgir at det ikke er enkelt.

Fryer påpeker at selv om hydrogen er attraktivt når det gjelder rekkevidde, finnes det en rekke utfordringer. – Hydrogen krever større oppstartskostnader på grunn av den særegne infrastrukturen gass krever. Dessuten er det mange sikkerhetsstandarder og krav som må oppfylles for å ivareta sikkerheten. Og for mange operatører er dettet totalt nytt.

Også batterielektrisk drift stiller krav til infrastrukturen. Det trengs store mengder elektrisk energi som må produseres på mest mulig miljøvennlig måte. – Blant spørsmålene er: Hvordan kan vi best bruke solenergi for å lade kjøretøy, og trenger depotene egne batteriladeenheter for å få alt til å fungere, sier Fryer.

Bussmagasinet.no har tidligere omtalt Australias første utslippsfrie bussdepot, så det går åpenbart å få det til.