Avbestiller hydrogenbusser – satser på batterielektrisk

Utviklingen går raskt når det kommer til ny teknoligi. Og driftskostnadden for hydrogenbusser opp mot batterielektriske busser har gjort at den franske byen Montpellier har avbestilt sine 50 hydrogenbusser og bestilt batterielektriske busser i stedet.

Her i Norge har vi i mange tiår drømt om og testet hydrogenkjøretøy. Med jevne mellomrom har selskaper kommet opp med ulike løsninger og testet ut produktene på markedet, men ofte med det samme utfall. Hydrogen er for kostbart å produsere og det finnes ikke noe godt utbygget nettverk for å fulle hydrogen. I tillegg så krever et hydrogenkjøretøy spesialkompetanse ut over det som kreves for batterielektrisk. Service- og verkstedlokasjonene må også spesialbygges utelukkende for disse typer av kjøretøy.

De fem hydrogenbussene som var i drift i Oslo over en lengre periode hadde en rekke barnesykdommer i starten, men fungerte noenlunde mot slutten av prosjektperioden. Bussene ble siden solgt til Danmark, hvor de nå skal gå ut levetiden. Noen nye hydrogenprosjekter er ikke umiddelbart planlagt i Norge. Men mange kollektivselskaper ser på ulike muligheter for alternativ drivstoff, og her er hydrogen fremdeles et av flere valg.

Men i byen Montpellier i Frankrike, så har byen nå bestemt seg for å avbestille 50 hydrogenbusser og heller kjøpe batterielektriske. De har flere gode grunner til å endre strategi for en bedre luftkvalitet i byen.

«Hydrogen som teknologi er lovende, men vi fikk kun støtte til investeringen i kjøp av bussene, ikke til selve driften. Og da vi så at selve driften av bussene ville bli over seks ganger så kostbart som en batterielektrisk buss ga det oss ingen andre valg. Vi gir opp forsøke med hydrogenbusser og kommer heller tilbake til dette om ting endrer seg i fremtiden, sa Michaël Delafosse som er sjef for det lokale busselskapet i Montpellier til den franske avisen La Tribune,

I en raport som er kommet, så viser de til at det vil koste operatøren hele 0.95 euro pr. kilometer å drifte en hydrogenbuss, mot 0.15 euro for en batterieelektrisk buss. Så, selv om hydrogenbussene som skulle vært levert til den franske byen ikke kostet stort mer enn batterielektriske busser, så er driftkostnadden så stor at de ikke ønsker å gå for hydrogen i denne omgang.

Og det er ikke så langt unna det som produsentene opplever av tilbakemeldinger fra kunder. Flere velger nå batterielektriske busser fremfor hydrogen og argumentene er ofte de samme som den franske kunden. Driftkostnadden blir for høy og usikkerheten rundt teknologien er også noe usikker.

På busser som skal kjøre lengre ruter og ut av bykjernen så fortsetter jakten på den beste løsningen for å nå nullutslippsmålene. Her er fremdeles hydrogen et av de alternativene som vurderes. Utfordringen er mange, spesielt på muligheten for å etterfylle drivstoff langs ruten. Vekten er også en utfordring da en hydrogenbuss også behøver batterier for å lagre strømmen, om en ikke benytter hydrogen som driftsoff til en forbrenningsmotor. Vekt av tanker, batterier og annet elektronisk utstyr vil gi redusert kapasitet for både passasjerer og bagasje.

Tross ulike utfordringer og kostbar prosess for å produsere hydrogen, så ønsker bransjen at det forsatt skal forskes på hydrogen som et alternativt drivstoff for busser, og lastebiler. Men for bybussene er nok hydrogen en saga blott.

Tom T.

Tom Terjesen er født i Kristiansand, men bor nå på Tromøya i Arendal. Begynte tidlig å få interessen for trykt media. Var løpegutt i avisen Sørlandet. Flyttet som 12 åring til Kvinesdal og begynte umiddelbart som ung frilanser for avisen Agder. Som 19 åring flyttet han til Høvåg og var med på oppbyggingen av Høvågavisa. Senere har han vært frilanser for en rekke tidsskrifter landet over. 2002 grunnlag han Bussmagasinet som i dag er landets største og viktigste fagtidsskrift for bussbransjen. Han er også president i den internasjonale Bus & Coach jury.