– Ja, vi er klare!

– Fremtiden er elektrisk og ja, vi er klare, sa Svenn-Åge Løkken fra Volvo Norge AS under Zero og Kollektivtrafikkforeningens Elbuss-seminar.

Med disse ordene var Elbuss-seminarets agenda satt. Nå skal El-bussene inn i trafikken i alle de største byene i Norge. Men om noen trodde dette var noe helt nytt, så må en tro om igjen.

– Vi har hatt El-busser i 60 år, sier Jan-Helge Sandvåg fra Tide som tilsvar til kommentaren om at Stavanger var først med å sette inn elektriske busser i fast rutedrift.

Nå er det å sette ting litt på spissen. I Bergen finnes den eneste gjenværende trolleybusslinjen i Norge. Den har ekistert i 60 år og er nå under utvidelse.

– Dette er en av mange måter å gi energi til elektriske busser og må ikke bli glemt i diskusjonen om elektriske busser for fremtiden, sier Sandvåg. Han mener man må se på ulike løsninger til ulike ruter og ikke låse seg til det ene eller det andre.

I dag finnes det leverandører med busser til de meste av elektriske løsninger. Trolleybuss er nok den mest utprøvde og minst utfordrende av de mange systemene, men krever et linjenett av strømførende kabler i luft for å få bussene frem. Dette er kostbart infrastruktur som krever store kostnader ved oppføring. Men er utenom det rimelig i vedlikehold.

Trolleybuss
Selve trolleybussene har elektromotor og kobler seg opp på den strømførende linjen ved hjelp av to pantografer, ikke ulikt en trikk. Men forskjellen på en trikkelinje og trolleylinje er at bussen trenger to ledninger, mens trikken klarer seg med en strømleder og jorder seg i skinnegangen. Derfor kan en ikke kombinere disse to. For å ikke måtte føre luftlinje gjennom bygater, kan trolleybussene utstyres med batterier for å fortsette å kjøre utslippsfritt og lydløst, for så koble seg på i utkanten av sentrum.

Bredt bussprogram, samt trikk

I dag leverer flere bussfabrikker trolleybusser. Solaris er en av de som leverer det meste av elektriske løsninger for buss, men som også har lettvektstrikk i sortementet sitt.

– Vi har bred erfaring med både elektriske busser og hybridteknologi. I tillegg leverer vi trikker til en rekke byer over hele europa, sier Sverre Skaar fra Solaris Norge.

Han viser til en uttalelse fra grunnleggeren av Solaris som sa i 2010 at dieselen er død i 2015.

– På mange måter fikk han rett i den påstanden. Vi er på vei dit og allerede har Solaris de produktene kundene etterspør. Så, ja, vi er klare, sier Skaar klart å tydelig.

Trikk, eller bybane som mange velger å kalle det, er blitt populært igjen etter mange år med nedbygging. Men både planlegging, bygging og vedlikehold er kostbart og derfor har mange byer sett på alternativer. I Stavanger så bygges det bussvei. En enklere utgave av Bus Rapid Transit BRT. En dedikert busslinje, hvor bussene kan kjøre uhindret forbi annen trafikk. Denne bussveien kan senere utvides til bane om det er ønskelig, men i et økonomisk perspektiv lønner buss seg.

– Vi har i dag to fullelektriske busser og setter innen kort tid inn ytterligere tre busser, sier Odd Aksland, direktør i Kolumbus.

– Vi ville ikke kjøre tester og prøveprosjekter, men kjøpte inn bussene og satte i gang ordinær rutedrift på disse. Vi har hatt lite problemer med dem, men noe småplukk ved den mekaniske delen har vi opplevd. Selve El-driften har vært problemfri, sier han og satser sterkt på elektrisk drift.

– Vi lader våre busser over natten og kjører disse inn i rushtider og helger. Sjåførene trives godt og vi har ikke lenger behov for utvidet opplæring da bussene håndteres som andre busser, sier han.

Innleggene fra så og si samtlige leverandører bekrefter at kundenes ønsker om elektriske busser kan oppfylles og at de er klare for leveranse innen kort tid.

Har tro på flere utslippsfrie løsninger
Mercedes-Benz har ikke i dag klare noen elektrisk buss, men jobber med det.

– Vi i Mercedes-Benz tenker litt lenger. Vi ønsker å tilby kundene en buss som kan lønne seg. TCO er viktig. Total Cost of Ownership er like viktig som selve kjøpet av materiell, sier Odd Romunstad fra Mercedes-Benz Norge.

Han bekrefter at en fullelektrisk buss vil komme innen to år, men at en ikke bare må låse seg til en type fremdrift på bussen.

– Vi har også stor tro på brensellceller og jobber parallelt med dette, sier han, og ber både politikere og kollektivselskaper vurdere nøye hva og hvilkne løsninger de går for. Det er lett å gjøre feilinvesteringer, mener han.

I Oslo triller det i dag fem brenselcellebusser av merket Van Hool. Disse bussene kom i drift i 2012 og er en del av et europeisk prosjekt på hydrogenbusser. Ruter, som Mercedes-Benz har tro på at dette kan være en del av fremtiden og mener teknologien har kommet veldig mye lenger siden disse fem bussene kom i drift.

– Vi har ikke tenk å låse oss til en løsning, men jobber sammen med tilbyder og bransjen for å finne de løsningene som passer rutenettet vårt, sier Pernille Aga hos Ruter. Hun viser til mandatet de har fått fra Oslo og Akerhus på at kollektivtransporten innen 2020 skal være fossilfri og innen 2025 bli utslipsfri.

– Vi vet at det er kort tid igjen til 2020 og derfor vil vi sette i gang prosjekter på elektriske busser allerede innen et år fra nå. Hvordan og hvilke løsninger det blir, kommer vi tilbake til, sier hun.

Testprosjekter
Ruter jobber tett med leverandører og bransjen for å nettopp finne de testprosjektene som kan settes ut i live. Allerede torsdag har Ruter kalt inn bransjen for å snakke nærmere om fremdriften og foretningsmodellene. Dette er et oppfølgingsmøte etter fjorårets strategikonferanse i regi Ruter.

Men for å kunne elektrifiserer kollektivtransporten så trengs det penger. Politikerne har innført en del støtteordninger, men i følge kollektivselskapene så er disse støtteordningene uforutsigbare og gir ingen langsiktig mulighet for å satse stort på elektriske busser.

Terje Sundfjord fra Brakar mener det bør komme penger på bordet som utelukkende skal gå til fremtidens kollektivløsing.

– Vi skal innen kort tid kjøpe inn elektriske busser i Drammen, men vi har planer om å også få dette på plass i de store byene i vårt kollektivområdet. Til det må det komme midler som er forutsigbare, og som gjør at vi kan kjøpe inn et stort antall busser, sier han og legger til at en bør kunne kjøpe inn 20 til 40 elektriske busser før det kan forsvare infrastrukturen, service og vedlikehold.

Fossilfritt Norge innen 2025
Samtidig så har Stortinget bestemt at kollektivtransporten i alle norske byer skal være fossilfritt innen 2025. Dette har i følge Heikki Holmås ikke kommet helt tydelig frem for fylkene og gir dagens regjering og Samferdselsdepartementet skylden for det.

– Tiden går fort og skal en tenke langsiktig må dette komme ut til alle nå. Men jeg ser at de aller fleste kollektivselskaper allerede er i forkant av Stortinget og satser på helt utslippsfrie løsninger, sier Holmås som nå mener det kanskje er på tide å endre ordlyden fra Stortinget.

– Vi bør nå endre på våre krav og si at alle bybusser i Norge må være utslippsfrie innen 2025 og at minst 25 prosent av alle langruter skal være utslippsfrie. På den måten får vi fart i å gjøre kollektivtransporten mer miljøvennlig, skyter han til uten å helt kunne love ytterligere penger til dette.

Men penger mener Enova at de har. Det er bare å søke om midler til prosjekter og innkjøp av elektriske busser. De vil også gi støtte til infrastruktur. Og Petter Hersleth som er markedssjef for Transport, Fjernvarme og Anlegg hos Enova går langt i å åpne opp lommeboka.

Belyst alle sidene
Men før anbudene lyses ut vil Ruter ha belyst alle sider og bransjen må være enige om felles infrastruktur. I dag har fire store leverandører blitt enige om en felles standard når det gjelder ladestasjoner. Men dette er ingen europeisk eller internasjonal standard og ikke alle leverandører har knyttet seg til den foreløpige løsningen.

En så stor by som Oslo trenger langsiktighet og forutsigbarhet. De må vite at også bussene som kjøpes inn om fem til ti år må kunne benyttes på lade-infrastrukturen i byen. Det er en så stor del av etableringskonstnaden at denne må gi forutsigbarhet. Derfor har Ruter holdt litt igjen, og står for det de sier om testprosjekt før de store innkjøpene skjer.

Så tilbake til ordene fra Svenn-Åge Løkken. Fremtiden er elektrisk og alle er enige om at ulike lavutslips- og nullutslipsbusser er veien å gå. Fossilfritt kan en bli allerede i morgen, om en vil, men fullelektrisk er et lite stykke frem. Spesielt om en vil tenke store innkjøp.