– Still krav til vinterkunnskap
Redaktør Tom Terjesen: Denne vinteren er forsåvidt ikke så ulik vintere vi har hatt tidligere, men det er noe som jeg undrer meg over. Når det faller noen centimenter snø på østlandet, så sakser leddbussene seg, trafikken stopper og det blir kaos. Hvorfor skjer dette?
På morgenkvisten dagen derpå ringer det journalister til meg og vil ha litt teknisk forklaring på de mange utfordringene som var med busser på østlandet mandag. Flere steder stod der busser på kryss og tvers. De aller fleste uten kjettinger og mange sjåfører som ventet på hjelp for å komme seg videre.
Det første som slo meg var at det er mangel på vinterkunnskaper hos flere sjåfører. Enkelte har aldri lagt på kjetting, eller vet hvordan det gjøres. I kommentarfeltet på nett kunne jeg lese at en sjåfør aldri trenger å tenke på kjetting. Han bare ringer servicevogna når han står fast.
Så derfor vil jeg påpeke et par viktige lærdommer fra de utfordrende vinterdagene på østlandet. Det ene er konstruksjonen av leddbussene. Så la oss starte med det.
På 70- og 80 tallet var leddbussene utstyrt med motor fremme eller under gulvet i midten av bussen. Driften var da på andre aksel. Altså før leddet i leddbussen. Dette gav en bra fremkommelighet, spesielt på de med midtmotor. Leddet hang dermed etter som en tilhenger.
Så kom 90 tallet hvor de begynte å plassere motoren bak i leddet. Og da vil jeg sitere en av journalistene som ringte meg; «Hvem finner på å plassere en motor bak på tilhengeren?».
Løsningen kom på plass, da de så at det var rimelig å kappe en vanlig singel buss i to. Flytte bakparten bakover og sette et ledd i mellom. Dette var rimelig og enkelt. Men det gav noen utfordringer som vi her oppe i nord har slitt med siden.
Når en kommer på glatt underlag, så vil en buss med «pusher aksel» lett sakse. Dette prøvde produsentene å kompansere med et mer avansert ledd som motarbeider dette trykket. Men når det er glatt, så hjelper heller ikke dette. Kaos og problemer i trafikken er uungåelig.
Når bussene fikk elektrisk drivlinje fra 2017 og i dag, så kan en igjen velge hvor en vil ha drivlinjen. På andre eller tredje aksel. Velger en en drivaksel med navnmotor så er kan en plassere drivaksel fritt uten å trenge mer plass. Men om en har sentralplassert motor må en ha litt ekstra plass til motor. Men de aller fleste produsenter kan levere dette om kunden etterspør denne løsningen.
Men det ser ikke ut til å være av stor interesse hos busselskapene å kjøpe løsninger som kan være med å skape mer flyt i trafikken, selv på krevende vinterdager. Kun et fåtalls selskaper har sett på ulike løsninger med drift på begge aksler eller å plassere drivaksel fremfor leddet. Kanskje det er på tide at det blir innført som et anbudskrav?
Vinterkunnskaper
Så vil jeg også få nevne dette med grunnleggende vinterkunnskaper. Hvilke selskaper har påkravd kjettingkurs for sine ansatte? Mange velger å tilby dette som en frivillig teamkveld. Og andre sier at det er kjettingfokus på YSK etterutdanning. Men på YSK kurset som en tar vært femte år så er det kun oppmøteplikt. Ikke krav til å faktisk ta i en kjetting.
Det er ikke sjeldent jeg hører sjåfører skryte av at de «aldri» har lagt på kjettinger. Selv har jeg lagt på kjettinger flere ganger denne vinteren, og jeg kjører bare buss sporadisk. Det tar meg fem til ti minutter å legge på to kjettinger. Og jeg gjør det alltid før utfordringene kommer. Det er alltid enklere å være i forkant, enn å stå der i bakken å skal legge på.
Husker en video hvor bussjåføren kom løpende etter en buss som seilte bakover ned bakken. Det var faktisk på Østlandet denne vinteren. Flaks at han ikke seilte over noen.
En dag på glattkjøringsbanen før vinterten tar til er også en smart ting å gjøre. Lag en teambuildings dag med litt konkurranse og moro. Ja, jeg vet at en slik dag koster litt for selskapet. Men hva koster ikke en kaos dag i Oslo? Da er leie av glattkjøringsbanen en dråpe i havet.
Onspot
Det er ikke ukjent for noen vil jeg tro at penger skal spares. Ofte sparer en seg til fant. Og i bussbransjen så spares det både på dekk, utstyr og sikkerhet. Nå er det mye fokus på sikkerhet for sjåføren. Men gode dekk og riktig utstyr til dette er også en sikkerhetsløsning for sjåførene. Hva med å invistere i noe så enkelt som OnSpot på bussene? Eller automatisk strøkasse? Og sleng på noen gode vinterdekk på kjøpet.
Billige vinterdekk var faktisk en av grunnene til kaoset som var oppe i Tromsø for noen år siden. Dårlige dekk, sammen med en ikke godt nok utviklet hybridteknologi skapte overskrifter verden rundt. Ikke spar på vinterutstyr, kunnskap eller teknoligi. Det straffer seg i lengden.
