En «søt» gammel Bedford
Dette er en litt annerledes julefortelling om en 83 år gammel Bedford-buss som har hatt et langt liv på veien og som nå blir tatt godt vare på av bussentusiaster «Down Under».
Vi fant denne søte fortellingen hos vår australske kollega Australasian Bus & Coach. Vi bringer et utdrag av historien.
Queensland Omnibus and Coach Society (QOCS), som er en forening som arbeider med å redde og restaurere gamle busser, samlet i løpet av en uke inn 45.000 Australia-dollar (288.000 norske kroner) for å kjøpe denne bussen da Greyhound Australia la den ut på en nettauksjon. Pengene kom fra forskjellige bussaktører, samt medlemmer og venner av McCafferty-familien.
Bussen blir for øyeblikket ivaretatt av et verkstedteam fra Kangaroo Bus Lines nord for Brisbane. De fikk raskt bussen kjørbar igjen etter at den hadde stått lagret i flere år.
Ifølge QOCS er kjøretøyet er en Bedford WLB fra 1938. WHB og WLB er busschassiser videreutviklet fra lastebilen Bedford WLG. WHB og WLB var identiske, bortsett fra akselavstanden. WLB var størst med en akselavstand på 157 tommer, eller 3,99 meter. Busschassiset har en Bedford bensinmotor på 3,18 liter med et effektuttak på 64 hk. I drivlinjen finner vi også en firetrinns usynkronisert girkasse. De mekaniske bremsene har vakuum servoassistanse. Det aller mest moderne på chassiset var det elektriske systemet som var 24 Volt. Mest vanlig var nok 6- og i beste fall 12 Volt på 30-tallet.
Historien
Bussens historie startet i England i 1938 da chassiset ble eksportert til Australia. Påbygget ble levert av Waddingtons (skiftet senere navn til Commonwealth Engineering) i Granville i den vestre delen av Sydney. Påbyggets rammeverk er i stål, egentlig en sjeldenhet fra en tid da de aller fleste bussbyggerne i Australia og andre deler av verden fortsatt brukte trerammer i karosseriene. Bussen ble solgt til James Frain som drev busstrafikk i Toowoomba som er den nest største innlandsbyen i Australia og ligger vest for delstatshovedstaden Brisbane.
I oktober 1948 solgte Frain selskapet og dermed også bussen til et partnerskap bestående av George Edward Wingett, William Joseph Mitchell og Walter Stewart Cousins. Sistnevnte var for øvrig svigersønnen til førstnevnte. Mitchell er mannen som senere skulle starte det som nå er Brisbane Bus Lines.
Partnerskapet nevnt ovenfor skulle ha bussen i sitt eie i 20 år. I februar 1968 ble Walter Stewart Cousins eneeier av selskapet. Ytterligere ti år senere, i juni 1978, tok sønnen Graham Cousins over. Knapt et år etter dette, 2. april 1979, ble selskapet solgt, men Cousins beholdt bussen.
Da bussen var 40 år, var Bedforden en av de absolutt eldste kjøretøyene i fortsatt passasjertransport Queensland. Cousins solgte den til Alastair Grant, eieren av Sunshine Coast Coaches i Maroochydore. Han ønsket å ta vare på bussen og lakkerte den i selskapets lyseblå farge.
Da Alastair Grant døde, ble bussen kjøpt av Tony McCafferty i McCafferty’s Coaches og lakkert i fargeskjemaet til McCafferty. Den var klar til Jack McCaffertys 82-årsdag i 1996. Bussen har altså tidligere verken vært eid eller operert av McCafferty’s Coaches, men den var et kjent trekk i bybildet i Toowoomba gjennom fire tiår.
Kjøretøyet ble hos McCafferty’s Coaches, som senere skiftet navn til McCafferty’s Greyhound Pty Ltd og deretter Greyhound Australia Pty Ltd i 18 år inntil den ble kjøpt av QOCS 22. november 2021.
