Slutt for BYD i USA?
Mandag trer en ny lov i kraft i USA. Loven forbyr en statlig transittfinansiering av produkter tilknyttet Kina. BYD som har fabrikk i Los Angeles har sitt hovedkontor i Shenzhen i Kina. Derfor vil det etter den nye loven bli forbudt å kjøpe BYD busser delvis eller fult betalt av statlige midler.
Fra tidligere har USA satt foten ned for innblanding av USA produkter i varer produsert i Kina. Den hye loven som ble vedtatt i 2019, men som trer i kraft mandag, går enda lenger. Den begrenser bruken av statlige midler i kjøp av produkter som er tilknyttet Kina, slik BYD er. BYD har til nå levert 205 batterielektriske busser til nord amerikanske kunder og har ambisjoner om å levere 1500 busser årlig i tiden fremover.
USA henger langt etter i elektrifiseringen av deres bussflåte. Av totalt 65.000 busser i alle størrelser, så finnes det i dag kun 1369 elektriske busser, da inkludert Hydrogen- og Trolleybusser. Så målet til Presindet Jon Biden på at hele flåten skal være elektrifisert inne 2045 kan bli krevende i dagens tempo. Og kanskje enda mer krevende om en kun kan kjøpe busser av amerkianske produsenter.
I dag er det to aktører, utenom BYD, som leverer batterielektriske busser bygget i USA. Proterra og New Flyer er begge med i kampen for å elektrifisere bussflåten landet rundt, men har begrenset kapasitet på produksjonslinjene. Proterras talsmann, Shane Levy sier i The Wasingthon Post at deres fabrikk har en kapasitet på rundt 680 batterielektriske busser i året. Men at de også ser muligheten med en agressiv tidslinje for å få elektrifisert bussene.
«Overgangen til nullutslipsbusser er fullt oppnåelig på en aggressiv tidslinje», sa Levy til The Wasingthon Post forleden.
Lite marked
Ser en på USA i sin helhet, så er bussmarkedet lite. Ja, det er rundt 65.000 busser over hele USA, men de byttet sjeldent ut og levealderen på bussene er ganske høy. Om en sammenligner det med Shenzhen som er byen hvor hovedkontoret til BYD ligger, så er flåten på 16.000 busser alene. Så på mange måter har Levy hos Proterra rett i at de sammen med et par andre amerikanske aktører mulighet til å elektrifisere landet alene, uten innblanding fra Kina.
Men BYD sin talsperson i Los Angeles, Frank Girardot er helt uenig i måten de har blitt behandlet av den amerikanske administrasjonen. De mener at BYD sin fabrikk i USA er amerikansk og det er amerikanske fagorganiserte arbeidere som bygger bussene.
«Vi er ikke Kina», sa han til media. Og han er skuffet over at de blir behandlet som om deres USA fabrikk er kinesisk, kun fordet hovedkontoret ligger i Kina.
BYD har dermed havdet i en knipe. De er midt i handelskonflikten som er mellom USA og Kina. Og kan nå tape kampen mot amerikanske kunder. Eller, i allefall deler av kampen. For de kan fremdeles selge busser som ikke er finansiert av statlige midler.
Dyre busser
Men hvem har råd til å kjøpe batterielektriske busser uten statlige midler? Hos selskapet Walla Walla Valley Transit så har de kjøpt flere BYD busser som er spesialdesignet for å ligne en gammel trikkevogn. Bussene koster nær en million amerikanske dollar, som tilsvarer nesten 10 millioner norske kroner. Disse bussene kunne ikke blitt realisert om ikke det var statlige midler inne i bilder. «situasjonen er stressende», sier Andgie Peters hos Walla Walla Valley Transit. Hun sier at kjøp av bussene er en betydelig utgift som ikke kan dekkes inn av lokale midler alene.
«Jeg hadde håpet å kunne legge inn flere bestillinger, men med den ny loven, så blir andre prosjekter prioritert», sier Peters.
Ikke bare busser
Loven retter seg ikke bare om busser som på en eller annen måte har tilknytning til Kina. Den retter seg også mot jernbanen. Og her er den statseide kinesieske selskapet CRRS inne sterkt. Det har lenge vært kjent at de ønsket å by på Metros neste generasjon tog. Men den kan de kanskje se langt etter nå.
Sterke fagorganisasjoner
«Nasjonens delte økonomiske og nasjonale sikkerhetsinteresser settes i fare når våre egne skattepenger gjør det mulig for Kinas innsats for å dominere globale markeder og hjørneproduksjon av nye teknologier, inkludert oppladbare batterier, elektriske kjøretøy og andre plattformer for ren energi», skrev Amerikanske fagforeninger og industriforeninger i et felles opprop.
De kjemper for amerikanske arbeidsplasser og at deres skattebenger skal komme den nasjonale næringen tilgode. Og ikke havne i kinesiske hender.
Her hjemme i Europa har ikke dette vært noe stort tema. På mange europeiske markeder så dominerer snart kinesiske busser helt. Norge sammen med de andre norsike landene har store flåter av busser levert av kinesiske selskaper, hvor stor del av kostnaden er dekket av skattebetalernes penger. Penger som havner i andre deler av verden enn Norge eller Europa.