Det er allerede for sent for enkelte

Lederen: Kompensasjonsordningen for de coronarammede bedriftene slår skjevt ut. For flere sterkt rammede turbusselskaper er det allerede for sent. Konkurs er et faktum for noen og flere står nå i akutt fare for å måtte melde oppbud.

Det er trist å se at en solid bransje med stort sett sund økonomi mer eller mindre over natten blir dumpet i grøften av håpløse støtteordninger. Kompensasjonsordninger som Regjeringen selv sier er gode og som støtter de leverdyktige bedriftene. Men realiteten er noe helt annet. De gambler med en viktig bransje. En bransje som har vært med å bygge opp landet. En bransje som mange er totalt avhengige av når tog, fly eller ferger må stå. En bransje som har vært med å vise frem det vakre landet vi bor i.

Da skredet gikk i Gerderum så stilte et stort antall turbusser opp på kort varsel. En storstilt evakuering fant sted og det gikk smertefritt. Dette er en bransje som alle vet vil stille opp på kortvarsel uansett vær eller føreforhold.

Et annet godt eksempel er OL på Lillehammer i 1994. Da stilte flere tusen busser og turbusser opp for å frakte de besløkende, deltakere og arrangører mellom de ulike stedene. Et slikt arrangement vil aldri kunne gjenskapes uten at turbussbransjen er med på laget. Og hvordan skal en kunne gjøre det om alle bussene er utenlandske og må komme fra øst i Europa. Gjerne med sjåfører som aldri har kjørt i Norge og på norske vinterveier.

Slik som kompensasjonsordingen er i dag så dekker den faste uunngåelige kostnader. Den er også med å dekker leasing, og i noen tilfeller rentene ved lånefinansierte busser. Det er tilfeldig hva slags finansiering som busseier har valgt. Det kan være alt fra leasing, lån eller at den er fulfiansiert med oppsparte midler. I en undersøkelse med ulike låneinstanser så viser det seg at det er rundt 50 prosent leasing og lån på turbusser.

Det er rundt 1700 turbusser på norske skilter. Det vil si at rundt 850 turbusser som er lånefinasiert eller betalt ut av eier selv. Det er 850 turbusser som i værste fall kan forsvinne fra norske veier. Bransjen kan stå i fare for å miste halvparten av beredskapen i landet.

Turbuss- og ekspressbussbransjen mener at det er enkle ting som skal til for at kompensajsonsordingen skal kunne fungere. Ordningen må endres slik at skattemessig saldoavskriving dekkes i tillegg til rentekostnaden. Ordningen må også ha tilbakevirkende kraft. På denne måten vil en kunne sidestille turbusser leaset og tubusser finansiert ved egenkapital eller lån. Bransjen er også åpen om at det gjerne må stilles krav fra revisor etter en autorisert regnskapsfører.

Om ikke det kommer gode støtteordninger på plass umiddelbart, står en rekke selskaper nå i fare for å måtte melde oppbud. De fleste selskaper har brukt opp sine reserver og den egenkapitalen de måtte sitte på. Mange har også måtte avskilte busser og vil dermed ha store problemer med å kunne hjelpe til om det blir en ny togstans, innstilte fly eller en katastrofe på norsk jord.

Faren er også stor for at utenlandske aktører nå kjøper opp billige turbusser og bygger opp store selskaper i denne krisetiden. De kan enkelt ta over hele markedet i Norge når pandemien er over. Det er derfor viktig at politikerene også tar tak i det manglende kabotasjeregelverket. Et solid regleverk må på plass før grensene igjen åpnes opp.