Fra oppadgående suksess til bråstopp

Bergen: Med en reduksjon i omsetningen på mer enn 80 prosent så ser transportbransjen mørkt på den nærmeste fremtiden. Bussmagasinet var forleden i Bergen og fikk snakke med tre selskaper som alle driver med persontransport.

«Dette er ikke en kjekk situasjon å stå midt oppi», sier Tonje Skjoldal hos Transport Bergen AS.

Det er en kald og snørik morgen på bryggen i Bergen. Ute i havnen ligger det et titalls skip som ikke har hatt passasjerer eller oppdrag siden tidlig på året i fjor. På bryggekanten møter vi innehaver av Taxi1 AS, Robert Aasmul, innehaver av Bergen Transfer Service AS, Håkon Herø og Tonje Skjoldal fra Transport Bergen AS. Alle tre driver stort innen persontransport, men er å regne som små- og mellomstore bedrifter i antall ansatte og omsetning.

Da landet måtte stenge ned grunnet pandemien den 12. mars så var alle de tre selskapene i en sterk oppadgående suksess med store omsetningstall i forhold til bedriftens størrelse. De hadde alle tre en jevn tilstrømning av nye kunder og i tillegg var de kåret til Gasellebedrift grunnet deres store suksess.

«Ved inngangen til 2020 hadde vi rundt 200 ansatte og 100 kjøretøy. På daglig basis kjørte vi rundt 1000 turer i døgnet. Men det var før 12. mars. Vi gikk derfra fra en oppadgående suksess til bråstopp», forteller Aasmul fortvilet.

«Vi har i dag fem kjøretøy. To minibusser og to biler. Vi transporterer hovedsakelig flycrew og turister. I 2019 hadde vi en omsetning på rundt ti millioner kroner. Hvorav et overskudd på rundt regnet 700.000 kroner. Så kom vi til 2020 hvor vi ser at vi omsatte for 2,5 millioner kroner, hvor 1,5 millioner kroner ble generert før 12. mars. Så for resten av året 2020 omsatte vi for knappe en million kroner», sier Herø oppgitt.

«Vi kjører bedrifter, lag og foreninger. På tampen av 2019 fikk vi en helt ny Volvo 9900 turbuss og like etter fikk vi en ny rullestolbil. Turbussen har knapt trillet 10.000 kilometer på halvannen år og vi har omsatt for knappe 500.000 i 2020. Så omsetningen har gått kraftig, kraftig ned», sier Skjoldal som legger til at omsetningen hovedsakelig kommer av at de har leid seg ut som sjåfører for ulike transportselskaper i 2020 for å få inn noe inntekt.

Samtidig som landet stengte ned så beroliget Regjeringen næringslivet med at gode kompensasjonsordninger skulle komme på plass. Og løsningene kom ganske raskt på plass. Men disse løsningene passet dessverre ikke alle.

«Vi er utrolig takknemmelig for at vi har fått en kompensasjonsordning på plass. Norge er unike i den sammenheng. Når det nå viser seg at det tar så lang tid før vi kommer tilbake igjen, så slår kompensasjonsordningen så galt ut for transportbransjen. Bransjen er nærmest delt i to mellom lånefinansiert og leasing. Dette har vist seg å gi en forskjellbehandling en kanskje ikke så konturen av i starten», forteller Aasum. Han mener ordningen slår galt ut for rundt halvparten av transportbedriftene i landet.

«Jeg har fem kjøretøy hvorav fire er lånefinansiert og en er på leasing. Det er rene tilfeldigheter som gjør at vi har valgt den løsningen. Det er ikke noe bevist valgt, men vi innhenter tilbud fra vår bank og benytter oss av den beste løsningen som blir lagt på bordet», sier Herø.

Herø bestilte helt ny minibuss høsten 2019 med avtale om levering våren 2020. Men da pandemien slo inn over Norge i mars, så fikk han utsatt leveringen til etter sommeren.

«Jeg hadde en god dialog med leverandøren. Men sist høst så ringte selgeren å ba meg hente ut bussen. Forhandleren hadde da over 100 minibusser stående på tomten som ikke var blitt hentet ut. Da hadde vi ikke lenger noe valg. I dag står bussen som hagepynt foran huset mitt», sier Herø

Kompensasjonsordningen må justeres

«Kompensasjonsordningen slik som den er i dag må justeres noe. Den forskjellen ved at en får dekket leasingkostnader, men ikke lånekostnader må likestilles. Dette skulle ha vært med siden ordningen ble satt i kraft. Opposisjonen har nå sagt at dette skal ordnes opp i. Men den må også ha tilbakevirkende kraft. Iallfall på den ordningen som nå er satt i kraft, og som gjelder fra sist september og fremover. Det er aldri forsent å snu», sier Aasmul.

De tre selskapene sliter med månedtlige nedskrivninger, dyre lån og ingen inntjening. I tillegg så har de utfodringer med å få sjåfører til å stille på oppdrag når de dukker opp. Dagpengeordningen for permitterte gir store begrensinger i hvor mye en kan jobbe før en mister dagpenger.

«Alle mine ansatte er permittert og i tillegg har jeg noen timesjåfører på lønningslisten. Ingen av timessjåførene har ikke hatt et eneste kjøreoppdrag siden midten av mars 2020. Vi har en stor utfordring i å hente inn sjåfører for ulike kjøreoppdrag i dag. Nå har det blitt gjort en endring i dagpengeordningen. Så om en av mine permitterte sjåfører skulle jobbe mer enn 50 prosent av 37,5 timer i løpet av en uke, så mister han alle dagpengene den uken. Vi har enkelte turer som går til Sandefjord. Dette er todagers turer på rundt 20 timer. Slike turer kan ikke sjåføren ta, for da mister han dagpengene for de resterende 17,5 timene den uken. Den slår skjevt ut for oss», sier Herø.

Store konsekvenser uten støtteordninger

«Vi er selvfølgelig glade for at det er kompensasjonsordninger og andre tilskuddsordninger. Dette hjelper og vi er glade for at vi her i Norge kan få dette til. Konsekvensene er er selvfølgelig mye større om en mister arbeidsplasser og mister de relasjonene som en har bygget opp. Spesielt med tanke på kunde- og ansettelsesforhold. Men for oss så er situasjonen den at dette ikke fungerer godt nok. Det må komme noen justeringer raskt», sier Aasmul som har troen på at politikerne nå kommer på banen med en god støtteordning som vil hjelpe de små- og mellomstore bedriftene som i dag sliter.

Ser fremover

«Vi ser fremover og vi håper å komme tilbake til der vi var. Bergen Transfer Service AS har vært en vekstbedrift og har hatt en voldsom omsetningsøkning de siste tre-fire årene. Vi ble kåret til Gasellebedrift for kort tid siden. I dag er det bare veggpryd. Men bare tiden vil vise oss hva som skjer, når og om vi kommer helt tilbake dit vi var», sier Herø.

«Det vil ta lang tid å bygge opp igjen økonomien selv om vi får godt med kjøring fremover. Det vil ta mange år. Vi må bare holde ut. Det nytter ikke å forsøke å selge bedrift eller busser nå. Ingen vil betale for det. Vi er optimister, så vi håper at vaksinen kan hjelpe på slik at vi gradvis kan åpne opp igjen og sakte få tilbake kjøreoppdragene», avslutter Tonje Skjoldal hos Transport Bergen AS.

Se video fra Bussmagasinet sitt besøk i Bergen:

Svar fra Nærings- og fiskeridepartementet

«Hvorvidt man kjører på kontrakt eller tar bestillingsturer har ikke noe å si for å komme inn under ordningen. Vilkåret er at man har hatt et koronarelatert omsetningsfall», skriver komunikasjonsrådgiver Halvard Wensel i Nærings- og fiskeridepartementet til Bussmagasinet.

«Det stemmer imidlertid at ordningen kompenserer for leasing og renter på lån, men ikke inkluderer avskrivninger. Bakgrunnen for dette er sammensatt:

• Skattemessige avskrivinger reflekterer ikke nødvendigvis kostnaden ved å eie.
• Dersom avskrivinger skulle inkluderes i ordningen, vil det gi fordeler til de med nye driftsmidler som har høye saldoavskrivninger, og lite eller ingenting til de med eldre driftsmidler som er nedskrevet.
• Virksomheter som leier eller har gjeldsfinansierte driftsmidler, er mer sårbare for fall i omsetning fordi deres driftsmiddel-kostnader belaster likviditeten i selskapene (kostnadene må betales).
• Foretak med gjeldsfinansierte driftsmidler eller uunngåelige leiekostnader vil også normalt ha mindre egenkapital til å absorbere tapene som oppstår ved omsetningssvikt.

Vurderingen har derfor vært at tilskudd til virksomheter med betalbare faste kostnader best vil ivareta formålet med ordningen, som er å motvirke konkurs og tap av arbeidsplasser for ellers levedyktige bedrifter», skriver han videre.

«Kompensasjonsordningen for næringslivet, der Brønnøysundregistrene er tilskuddsmyndighet, har som inngangsvilkår at man har hatt stort omsetningsfall på 30 prosent eller mer, og i så fall får man dekket en del av de faste uunngåelige kostnadene. En ordning med kompensasjon for tapte inntekter er vanskeligere å innrette mot de som trenger det mest. I så fall kan man oppleve lite hensiktsmessige tilskudd vurdert etter målet om å unngå unødvendige konkurser og sikre arbeidsplassene», forklarer Wensel.

Andre tiltak

I tillegg til generelle kompensasjonsordninger har regjeringen iverksatt en rekke andre tiltak som skal hindre konkurser. Blant annet

• Kompensasjonsordninger for særskilte formål, f.eks. lønnsstøtte for å ta egne permitterte tilbake i jobb
• Tilskuddsordning for omstilling i reiselivsbedrifter.
• Skatte og avgiftslettelser og utsatte frister for betaling av skatt og avgift mv.
• Låne- og garantiordninger
• En rekke ordninger rettet mot ansatte (permitteringer, dagpenger, sykepenger)