Bedre tilgjengelighet gir flere reisende
Oslo: – Vi må få opp kapasitet for å gi de reisene tilgjengelig transport, sier Samferdselsminister under åpningen av Kolektivkonferansen 2018.
Samferdselsminister Jon Georg Dale åpnet årets Kollektivkonferanse med å gjøre det helt klart at Regjeringen jobber for bedre kapasitet på veiene og mer kollektivtransport til folket.
– kapasiteten må opp for at vi skal kunne tilby gode transportløsninger for alle. Dette gjelder både infrastruktur og kollektivtransport for en bedre mobilitet, sier Dale. Han er tydelig på at en ikke må begrense mulighetene for alle typer transport på veiene, men legge til rette slik at de som kan benytte kollektivtransport faktisk gjør det.
– Hva er det nye på markedet som får folk til å velge kollektivt? Vi vet faktisk ikke, men vi finne den med hjelp av mange løsninger. Innovative løsninger som vi tør prøve ut. Vi må ikke være redde for å prøve ut nye løsninger, nye teknoligier, det er på den måten en finner det som faktisk fungerer, sier Dale og legger til at vi samtidig må ha fokus på å få ned klimagass utslippene.
Det ble også udnerstreket at Regjeringen har stor fokus på kollektivtransport og at de har ulike belønningsordninger som gir økt tilbud i de største byene i Norge.
Kollektivkonferansen avholdes årlig. Det er Kollektivttrafikkforeningen som inviterer sine medlemmer og andre med interesse for temaene under dagen. Flere utstillere var også med på årets konferanse. Både leverandører av selvkjørende busser og ulike betalingsløsninger viste frem sine produkter og løsninger.
Interessen for denne konferansen er sterkt økende og det var en av grunnene til at den nå var flyttet til nye lokaler. Men det er ut fra antall fremmøtte at det nok kunne vært i enda større lokaler. Enkelte måtte stå under dagen og lyden bar dessverre ikke like godt til bakerste rekke.
I løpet av dagen fikk de fremmøtte høre foredrag om kollektivtrafikkens samfunnsnytte, hva samfunnet vil kreve i fremtiden og hvordan en endrer både reisemåte og folks reisevaner. Mye av dette gikk på bruk av ny teknologi, som for eksempel førerløse busser.
– Jeg bryr meg ikke om det er en bussjåfør i bussen eller ikke, sa Per Ivar Selvaag som er gründer og leder i Montaag. Han mente på at folks reisevaner nødvendigvis ikke var avhengig av at det var en sjåfør bak rattet eller ikke, men at bussen kom når den skulle og gikk der folk bor.
Han viste til slagordet Mobilitet as a service MaaS og at det finnes en rekke løsninger for fremtidens transport. Både ut fra hvor en bor og hvilke mobilitetsløsninger en kan tilby.
– Mobilitet er abstrakt, la han til.
Fem-Finger regelen
Et av dagens kanskje mest intresange foredrag omhadlet hva fremtidens samfunn krever av aktive valgt. Niels Buss Kristensen fra Transport Lkonomisk Institutt TØI jobber aktivt med å se på hvordan både tettsteder og byer kan formes i fremtiden rundt ulike kollektivtransportløsninger. Han viste til København hvor de for flere år siden åpnet opp et tidligere militærområde for bolig, og næringsutvikling. Her valgte de å begynne med infrastrukturen og så har bygningene kommet til langs metrolinjen. Han forklarte også hvorfor de ikke har lykkes med å tilpasse kollektivtransporten til befolkningen i byer som Los Angeles, men at de har lykkes i byer hvor det er diktaturisk styreform.
Han ønsket overhode ikke diktatur som styreform på noen som helst måte, men brukte det som eksempel på hvordan slik styreform kan tvinge folk og utbygger til spesifikke løsninger. Mens det på steder med lite styring vil kolapse helt.
– Vi er her i Europa sånn midt i mellom. Vi har en viss form for styring når det gjelder utbygging av byer og tettsteder og kan dermed tilpasse utbyggingen til hvor kollektivtraseer skal gå. I København har de siden slutten av 1940 tallet benyttet en «fem-finger» reglen. Det vil si at en bygger ut sentrum i fem fingre, hvor kollektivtransporten kan legges naturlig til for å gi tilbud til alle, forklarte Kristensen.