– Campingbuss er terapi

«Jeg trenger ikke terapi, jeg trenger bare å dra ut med bussen», står det å lese på t-shirten til Rolf Egeland fra Ålgård. Og det er mye sant i det skal en tro gjengen på Sjøsanden Camping i Mandal.

I helgen er et tyvetalls campingbusser samlet på det de selv kaller «høsttreff». Campingbussens Venner ble stiftet i 1981 og har årlige vår- og høsttreff. På våren, på det de kaller «pinsetreff», så samles gjengen på Neset Camping ved Byglandsfjord. På det meste var det over 100 busser på treff. Dette var i begynnelsen av 2000, og tallet har dessverre gått noe ned siden da. Flere klubber har kommet til med egne treff i andre deler av landet, mens enkelte av medlemmene har byttet ut buss med campingbil.

Rolf Egeland er blant de som legger tid og sjel i en eldre buss. Han har selv innredet bussen, men satt bort lakk og noe av innredningsjobben til Busland i Estland. Hele sesongen benyttes ombord i den rullende hytten.

 – Jeg kjøpte bussen fra Nordlandsbuss og har innredet den selv. Den er enkelt innredet med fem sengeplasser, kjøkken og sittegrupper. Jeg fikk Busland til å trekke vegger og tak, samt lakkjobben, sier Egeland som til daglig er elektriker av yrke.

– Jeg har selv lagt opp det elektriske i bussen. Bussen har 24 volt til bodel og drift, men har også 230V med flere kurser. Mange tenker ikke over at også 12 eller 24 volt må sikres godt. Det er mange amper som går gjennom anlegget. Derfor bygget jeg opp alt selv med ladere, inverter og sikringer, sier Egeland og viser oss det enorme sikringsskapet under bussen.

Vest bussen er fra 1997 og er bygget på et Volvo B10M chassis. Fronten er byttet ut med den aller siste designen til Vest Ambassadør. Dette gav bussen et «facelift» og den ser mer moderne ut. Egeland hentet inspirasjon til lakken fra en Setra på Transportmessen i 2016.

– Jeg likte så godt fargen på en Setra som stod utstilt hos RSA på Transportmessen. Denne lakkoden sendte jeg over til Otto på Busland og resultatet ble veldig bra. Jeg har også satt inn ny skiltkasse som jeg kan programere selv, så i dag Står det Sjøsanden i fronten, sier han og legger til at det i går kveld kom opp at sjåføren har pause, skål!

Mindre ombygde busser på veien
I takt med at folk her i Norge har hatt mer penger å rutte med så har interessen for å innrede busser til camping gått noe tilbake. Og også regjeringen skal ha noe av skylden. Siden en ikke lenger får lov å både kjøre buss og lastebil som klasse 2 lappen, men må ha klasse C og D i førerkortet, så er det færre som tar begge tungbilklassene. Da blir det ikke like enkelt å kjøpe seg en buss. Og oppå dette så innførte regjeringen et EU lovverk i 2012 som begrenset campingbiler og lastebiler til 12 meter. Da stoppet det også opp muligheten til å omregisterer busser over 12 meter til campingbil, tross at de aller fleste eldre busser er 12,40 meter her i landet.

Og om ikke det skulle være nok, så setter også flere kommuner kjepper i hjulene ved å begrense bobilparkeringene til biler under ti meter i lengde. Campingbussfolket mener at en burde legge tilrette for noen få XL plasser på hver bobilparkering til dem med lengre campingbiler og busser. Det er like mye en campingbil, selv om den er innredet på busschassis, understreker de.

På GeKåsbyen ved Ullared i Sverige så har campingen laget syv XL plasser hvor busser får parkere. Sentralt og med toalett, dusj og strøm i nær tilknyttning til plassene. Dette er populær reisedestinasjon for de med ombygget buss. Her vet en at en alltid er velkommen.

Holde tradisjoner vedlike
Men tross nedgangen i antall ombygde busser, så holder Campingbussens Venner fast på tradisjonene sine. De parkerer bussene tett i tett, tar frem stolene og inviterer alle inn til hyggelig selskap. Og praten, den går lett. Stemningen er alltid god, selv langt ut i de blå timer.

Og selv om mange ikke er i seng før det lysner, så er alle oppe til frokost. Ofte settes bord sammen til langbord uti gatene mellom alle bussene. Her deles det på det en har med av mat og drikke. Ut på ettermiddagen blir det igjen invitert til felles samkomst med pizza til alle, også det en tradisjon de ønsker å holde fast ved.

Det sosiale er viktig
Det sosiale er veldig viktig. Egeland har selv hentet inn både inspirasjon og ideer gjennom å snakke med andre som har campingbuss. De fleste som innreder buss selv har fått tips og råd fra andre i klubben. Og alle deler gledelig sine erfaringer. Det å kunne komme ombord å se i andres busser er også noe som Campingbussens Venner har tradisjon med. Dørene er alltid åpne og en får ikke nei om en banker på. Og selv om mange bor hele sommeren i bussene og den ser ut deretter, så få en komme inn.

– Jeg holder bare på å rydde litt, men vi har vært på tur i hele sommer, så du får ta det som det er, sier Egeland når vi spør om å se bussen innvendig. Han og kona har vært nedover vestkysten av Sverige denne sommeren. De har øyhoppet med buss, som de selv kaller det.

– Det var utrolig fint nedover vestkysten. Og alle fergene er gratis, selv med buss, forteller Egeland som gjerne tar turen igjen. Han og kona hadde med seg mopeder som de bruke ut på de øyene hvor bussen ikke kunne bli med. Og de opplevde ingen utfordringer ved å komme inn på campinger i Sverige med så stor buss.

Bussmagasinet venter tålmodig noen få minutter før vi får komme inn å for å ta bussen i nærmere øyesyn. Den er innredet i lyse farger med sort som kontrast. Kjøkkenet er stort og montert like ved midtdøren. Dette gir god tilgang fra utsiden og en slipper å gå gjennom bussen for å hente seg drikke eller pålegg. Det er på utsiden, sammen med venner en oppholder seg for det meste når en er på tur med campingbussen.

Nå avslutter de sesongen med å delta på «høsttreffet» til klubben. Rundt bordet utenfor bussen så diskuteres det allerede hvor turen vil gå neste år.