Gratis kollektivtransport er kanskje ikke veien å gå
Tyskland vurdere å innføre gratis kollektivtransport og vil teste dette ut i enkelte byer. Men her hjemme har Transport Økonomisk Institutt advart mot dette, så sent som i 2016.
Den tyske miljøvernministeren, Barbara Hendricks er en av mange som har signet et brev til EUs miljøkommissær. I brevet står det at de ønsker å gjøre kollektivtransporten gratis for å få ned luftforurensingen i byene. De ønsker å innføre gratis kollektivtransport i byene Bonn, Essen, Mannheim med flere for å se på effekten av tilbudet.
Her hjemme har det tidligere blitt diskutert ulike løsninger for byer som Oslo. Det har også vært forsøkt med gratis kollektivtransport på dager med ekstremt høy luftforurensing. Men Transport Økonomisk Institutt advarer mot dette.
– Tiltaket bidrar i liten grad til å redusere dieselbiltrafikken, som er en viktig kilde til forurensningen. Samtidig pådrar man seg en nærmest uhåndterlig stor transportutfordring på grunn av massiv tilstrømning til kollektivtransporten fra andre grupper som gående, syklende og nye reisende. Det vil på kort sikt være praktisk talt umulig, eller i alle fall svært kostbart, å skaffe nødvendig kapasitet til å takle den økte etterspørselen, dersom kollektivreisene blir gratis hele døgnet, skriver TØI i en analyse fra 2016 gjort i samarbeid med NILY og Urbanet Analyse.
Modellberegningene for Oslo viser at gratis kollektivtransport vil føre til en passasjerøkning på nær 50 prosent på mellomlang sikt (1-2 år). Fra den ene dagen til den neste kan en regne med omtrent halvparten så stor endring. Men færre enn hver femte passasjer (17 prosent) vil være overført fra bil, og under halvparten av disse igjen vil være folk som ellers ville ha kjørt dieselbil. Fem av seks nye kollektivpassasjerer vil være folk som ellers ville ha gått, syklet eller ikke reist i det hele tatt.
Derfor advarer de mot tiltak som vil få allerede sunne vaner som gange, sykling og løping til å få en tilbakegang. Og de mener at den store tilstrømningen til kollektivtransporten vil bidra til høyere utslipp en tidligere.
Og hvem skulle betalt for dette? – Kommunene og busselskapene kan ikke betale for dette, sier Gerd Landsberg som er leder av den tyske Städte- und Geimeindebund til avisa Rhein-Neckar-Zeitung. Han er klar på at dette kan gi en stor ekstra kostnad som vil tilfalle skattebetalerene.
Allerede i dag så får kollektivselskapene inn store summer i billettinntekt som er med å finansiere kjøp av nye busser og utvidelse av rutenett. Bortfaller dette, vil en måtte hente dette inn på andre måter. Men slike tiltak har blitt innført andre steder og det har vist seg å fungere.
– I dag finansieres kollektivtrafikken med ca. halvparten offentlige tilskudd og cirka halvparten fra billettinntekter. Hvis vi tar for gitt at produksjonen skal holdes lik det den er i dag eller økes og kollektivtrafikken skulle bli gratis vil det med andre ord si at cirka halvparten av Ruters omsetning må erstattes av andre inntekter, trolig ved økte tilskudd fra det offentlige. Ruter har per i dag en total omsetning på åtte milliarder kroner, sier Øystin Dahl Johansen hos Ruter AS. Han legger til at dette er mer ett politisk spørsmål som politikere må svare på.
Tallinn har gratis kollektivtransport allerede i dag
Byen Tallinn i Estland var den aller første byen i Europa som innførte gratis kollektivtransport i 2013 for alle innbyggere i byen, samt alle studenter og personer over 65 år fra hele landet. Kravet er at de kjøper et reisekort (smartcard) for 2 euro. Dette må medbringes under reisen. Reisen valideres ombord i buss, trikk eller tog. For personer som ikke kommer under denne katogorien, altså turister eller befolknigen utenfor byen, så koster en reise 2 euro i Tallinn.
Ordføreren i byen forklarte kort tid etter innføringen av gratis kollektivtransport at reduksjonen av veislitasje, luftveissykdommer, mindre administrasjon med mer, dekket nær en tredjedel av kostnaden ved å tilby gratis kollektivtransport. Resten ble dekket inn via skatt og turister som betaler for reisen.