Sjåførnyanser om bussproblemene i Oslo i vinter

For en knapp uke siden brakte vi en melding om Norconsults rapport etter busskaoset i Oslo i vinter. Nå har også en representant for bussjåførene kommet med sine kommentarer, og de er et viktig innspill for å unngå at problemene gjentar seg.

Det er Fagbladet som melder dette. Marit Sauge har vært bussjåfør siden 1980-tallet og har kjørt det meste av bussmateriell som har trafikkert Oslo siden da. Hun er plasstillitsvalgt i Unibuss og leder av bussklubben i Oslo sporveisarbeideres forening (OSA) og får mange tilbakemeldinger fra kolleger.

Sauge er enig i noe av rapporten fra Norconsult, men ikke alt. Det hun er enig i, er blant annet at elbusser ble innført for raskt uten reserveløsninger. Før anbudstiden ble nye teknologi først innført i noen få busser for å få erfaring og muligheter til å rydde bort startproblemer. Hun er også enig i at opplæringen av sjåførene ikke har vært god nok.

– Det er selvsagt ikke nok med noen dagers opplæring for å kjøre en buss med såpass annerledes kjøreegenskaper, og mange av sjåførene hadde tidligere heller ikke kjørt elbuss. De kom med virksomhetsoverdragelse fra et annet selskap til Unibuss samtidig med bussene, kommenterer hun.

Noen av årsakene

Norconsult avslører i rapporten at elbussene spant mer enn dieselbussene, at leddbussene skapte problemer med sin størrelse og kun drift på bakre aksel og at det ble brukt uegnede dekk. Sjåførene ønsker imidlertid å nyansere dette. – El-bussene er like store som de vi hadde før, og vi har kjørt med drift på bakre aksel i flere tiår, uten spesielle problemer. Vi har tidlige alltid kjørt piggfritt, og jeg mener vi bør fortsette med det, fastslår Sauge.

Og så kommer de viktige nyansene. De nye leddbussene har en annen teknologi i leddet som gjør at motorkraften blir redusert for mye i skarpe svinger. Dette er blitt endret, og da ble også problemene redusert i betydelig grad. Videre var antispinn dårlig tilpasset bratte bakker på glatt føre. Dette er også justert i etterkant. Sauge sier også at leddet fungerer annerledes enn på de gamle bussene. – De trekker litt mer innover og slår ut litt mer bak. Ingen var klar over dette før det ble en del skader, sier hun.

En del busser hadde alvorlig feil som ikke er nevnt i rapporten, ifølge Sauge. Hun nevner blant annet rullestolrampen som er montert i kanten under døren. – Når det er snø og slaps, sparker folk støvlene i åpningen. Det fører til at is og snø bygger seg opp på kanten, og elektronikken blir påvirket. Bussen tror at rampa er ute, og dørbremsene går på, forklarer hun. Da er eneste løsning å ta sikringen og kjøre bussen inn på verkstedet for tining.

– Mange innstillinger skyldes nettopp dette, men det har vært liten interesse for å lytte til dette i mediene eller på Rådhuset. Elektronikken ble etter hvert koblet om. Rampene har for øvrig aldri vært i bruk, sier Sauge.

Den vet best hvor skoen trykker som har den på, heter det i ordtaket. Kanskje kan det være lurt å ta med seg sjåførenes opplevelser videre i arbeidet med å eliminere problemene kommende vinter.