Selvkjørende busser kan bli fremtiden – men på lang sikt

Flere pilotprosjekter i Norge viser nå at selvkjørende busser kan bli fremtiden, men på lang sikt. Det har vært en rekke utfordringer på både driften og i trafikkbildet. Uansett så viser rapportene etter testperioden at førerløse busser kan bli en løsning for fremtiden.

På Gjøvik og ute på Fornebu har det i løpet av 2018 blitt testet førerløse busser. Rapportene etter disse to pilotprosjektene er nå klare og viser at det har vært flere utfordringer ved å sette førerløse busser inn i trafikk. På Fornebu oppstod det flere trafikkfarlige situvasjoner og bussen stanset ofte opp av elementer som befant seg i nærheten av dens kjørevei.

På Gjøvik opplevde kommunen av bussen, av merket EasyMile fikk tre girkassehavari på bare kort tid. Etter det tredje havariet så innstilte de pilotprosjektet. Men i begge rapportene kommer det tydelig frem at de ser at førerløse busser har en fremtid, bare teknologien blir moden nok.

Pilotdriften ble gjennomført på en ringrute mellom Storgata via Øvre Torvgate og til Fjellhallen på Gjøvik. Sannsynligvis var allikevel ruta som ble kjørt sommeren /høsten 2018 en av mer komplekse som var blitt gjennomført til da med tanke på at pilotdriften ble gjennomført i et travelt bymiljø, kan en lese i rapporten.

«Vi har kun brukt ett kjøretøy i testen. Antall dager som bussen har vært i drift har vært færre enn planlagt på grunn av tekniske problemer med bussen. Bussens girkasse havarerte tre ganger i løpet av pilotdriftperioden. Bussene fra EasyMile blir nå etter pilotprosjektet vårt utstyrt med en kraftigere girkasse og oppdatert programvare,» skriver de.

Rundt 450 personer gikk av og på bussen i testperioden på Gjøvik. Tallene fordelt på dager er varierende. Det var i begynnelsen nær 100 personer som steg av og på per dag, men tallet i snitt ligger på rundt 18 personer daglig.

De mekaniske problemene ved bussen førte til driftsforstyrrelser som ga irregularitet på ruta. I den første perioden var det bra belegg på bussruta. Senere i perioden etter ny oppstart var det langt færre som brukte bussen. Bussruta var i seg selv ikke spesielt funksjonell for persontransport men illustrerer et potensielt viktig bruksområde for slike busser. Det vil si transport fra parkeringsanlegg eller innfartsparkering inn til bysentra.

«Teknologien er under rask utvikling og slike busser kan så snart den kan kjøre autonomt uten vert ha en del interessante anvendelsesområder som matebuss til øvrig kollektiv, innfartsparkering og som automatbane i dedikerte kjørebaner. Etter hvert vil det være mulig å bestille turer med slike busser for eksempel fra en app. På lengre sikt vil autonome busser sammen med øvrig kollektivtransport være enklere og vanligere enn å eie egen bil i byene,» står det i rapporten.

Pilotprosjektet på Gjøvik har kostet i underkant av en million kroner, noe som tilsvarer en billettpris per passasjer på nær 2250 kroner per passasjer per tur.

På Fornebu var det OBOS som gjennomførte pilotprosjekt av selvkjørende buss i perioden juni – september 2018. Dette var i samarbeid mellom Acando, Nobina, Bærum kommune og Ruter AS. Ruter AS fikk ansvaret for å utføre en brukerundersøkelse i forbindelse med prosjektet. Her gikk det to busser i fast trafikk mellom Fornebu S og Storøyodden badeplass. I begge bussene var det en vert eller ansatt som så til sikkerheten og svarte på eventuelle spørsmål fra de reisende.

På både Fornebu og på Gjøvik ble bussene satt in i rute hvor det i dag ikke er et busstilbud. Formålet ved pilotprosjektet var å skaffe mer erfaring rundt selvkjørende busser og hvordan publikum opplever disse.

I følge rapporten fra Fornebu så ble bussen svært godt mottatt, og det folk ble mer postive etter som bussene kjørte og det viste seg å fungere. 70 prosent av de spurte var kjent med prosjektet i forkant. Og nesten 100 prosent av de spurte var klar over prosjektet da det var avsluttet.

Av de spurte så er hele 71 prosent av disse posetive til at det kommer selvkjørende busser på flere ruter i fremtiden. Det å ha prøvd bussen øker også sannsynligheten for å ha endret mening om bussene i positiv rettning i løpet av prosjektet.

De største utfordringene på Fornebu var at mange bilister som kjørte bil rundt eller i nærheten av de førerløse bussene ikke viste hvordan de skulle oppføre seg og dermed oppstod trafikkfarlige situvasjoner. Ofte ble det ikke helt oppfattet hva den førerløse bussen var i ferd med å gjøre. Dette ble forsterket ved at bussene holdt lav hastighet og stanset ved alle kryss selv om det ikke var trafikk.

En av bussvertene har meldt tilbake at det var en del som ikke fungerte som det skulle. Dette gjaldt spesielt det manglende samspillet med omgivelsene. Bussene hadde blandt annet noen uventede bråstopp, som ikke kunne forklares med personer eller gjennstander rundt bussen. Det ble også meldt tilbake at bussene hadde for pågående kjørestil som ikke alltid passet godt inn i et nærmiljø. I nærmiljøet på Fornebu S – Storøyodden ligger det plassert både skole og barnehage, noe som krever en spesiell aktsomhet.

Bussvertene meldte også tilbake at bussen som på ruten kjørte ut i fotgjernerfelt der mange barn ferdes ikke oppførte seg tilfredstillende. Den stoppet ikke for barn før de var så nærme at sensorene ble aktivert, det vil si midt på forgjengerovergangen. Dette medførte stor utrygghet og lange blikk fra barna.