Prøvekjørt: Fullelektriske Mercedes-Benz eCitaro
Mannheim: Redaktør Tom Terjesen har vært ute å testkjørt den helt nye fullelektriske Mercedes-Benz eCitaro. Bussen som innen få måneder kommer til norsk kunde.
Helt siden verdenspremieren tidligere i høst har det vært mange spørsmål rundt hvor bra Mercedes-Benz sin aller første fullelektriske bybuss er. Nå er den endelig klar for levering og Bussmagasinet fikk prøvekjøre den under skikkelig bykjøring i Mannheim i Tyskland forleden.
Førsteinntrykket er meget bra. Den er stille, nærmest helt lydløs og en hører knapt drivakselen. Det er litt underlig, da dette skal være samme drivaksel fra ZF som flere andre bussleverandører benytter på sine elektriske busser. Hva de eventuelt har gjort for å få bussen så mye mer stille innvendig, ville ikke Mercedes-Benz sine teknikere avsløre. Men de bekreftet at de har brukt mye tid på å optimalisere både aksel og isolering av gulv og hjulbuer. Og at dette er gjort på en måte som ikke har gjort bussen tyngre.
Mye av svaret kan også ligge hos ZF som optimalisert deres AVE 130 elektiske drivaksel i den senere tid. I eCitaro har de hentet ut 2 x 125 kilo watt og hele 2 x 485 newton meter som gir nok skyvkraft i en 12 meter bybuss. Fordelen med å benytte en drivaksel med elmotor i navet er at dette gir plassbesparelse og forenklet service.
Nye eCitaro er bygget på skjelettet til den Citaroen vi kjenner i dag. Designet derimot kommer fra Mercedes-Benz sin framtidsbuss konsept som ble vist frem på IAA for noen år siden. Dette gjør at en lett kan skille modellene fra hverandre i den daglige trafikken. eCitaro er også en smule høyere, nærmere bestemt 3,4 meter på sokkelesten. Dette da de fleste batteriene er plassert på taket.
eCiatro har plass til totalt ti batteripakker, hvorav fire plasseres der en normalt finner en dieselmotor. De restrerende seks er plassert på bussens tak, men på en justerbar skinne, slik at en kan optimalisere vekten etter setekonfigurasjon.
Ved seks batteripakker på taket, får en rundt 1,7 tonn ekstra takvekt. Men Mercedes-Benz har bygget bussen for å fint takle den økte takvekten, så en merker knapt noe til det. Verken når en svinger eller bremser ned på holdeplassen. Vektfordelingen er veldig bra. eCiatro har en egenvekt på 13,7 tonn og totalvekt på 19,5 tonn med 8 tonns foraksel.
Ved alle ti batteripakkene montert, får en rundt 400 kWh kapasitet som gir rundt 250 kilomter rutekjøring mellom hver fulle opplading. Og Mercedes-Benz har igjen lyttet til kundene. De kan levere både Combo 2 ladekontakt for depotlading, pantograf eller skinner på taket for hurtiglading langs veien. Batteriene er av NMC typen, men en kan også velge Solid-State batterier om dette er ønskelig. Og en kan legge til batteripakker om det viser seg at en har valgt for få pakker når kjøringen starter. Mercedes-Benz understreker at det ikke alltid lønner seg å legge til ekstra batteripakker om de eksisterende har vært i bruk over en periode. Det har å gjøre med ballansering av battericeller og hvordan tilstand de eksisterende cellene er i.
Førerplassen i nye eCitaro er som i den som allerede kjører med dieselmotor. Romslig og med knapper på riktig plass. Turteller, den er byttet ut med en stor klokken som viser om en sparer strøm, eller forbruker strøm. Og når en triller vil den stå rett opp på null. Og det er her eCitaro nok skiller seg ut fra mange andre. Denne elektriske bussen har en EcoRoll funksjon. Den ruller uten motstand når en slipper gasspedalen. Dette for å utnytte bussens vekt og tilført energi.
Ønsker en derimot å regenerere så mye energi som mulig, så kan en bruke bremsepedalen forsiktig, eller retarderhendel. Hendelen har tre trinn og den kan bremse bussen opp til nærmest null. Perfekt inn mot lyskryss eller holdeplass. Denne funksjonen er tilleggsutstyr og enkelte kunder har valgt dette bort. Da er det kun bremsepedalen som vil regenere energi.
Mercedes-Benz har også gjort det enkelt for sjåføren å holde kontroll på mengde strøm som en har igjen. Her har de rett og slett benyttet en tradisjonell tankmåler. Full, 3/4, 1/2 og tom. Enkelt og genialt. Mer informasjon har en ikke som bybussjåfør behov for.
Gjennom Mannheims gater triller vi nærmest lydløst. Bussen reagerer spontant på gasspedalen. En merker at alle kreftene er tilgjengelige fra null, og da er det godt at bussen er elektronisk nedjuster slik at en ikke får hjulspinn. Den øker hastigheten jevnt uten rykk eller napp. En kan rett og slett ikke kjører denne bussen som om en hadde stjelt den. Det er kun nedbremsing som kan gjøres merkbart. For bremsene virker veldig bra, selv om en klarer seg lenge med kun å bruke retarderhendel.
Nå var ikke testbussen utstyrt med SideGuard system eller elektriske speil. Dette savnet vi å få testet ut i en ellers så hypermoderne bybuss. At det kommer, ja, det er helt sikkert. Men om selskapene vil betale for noe som er ekstrautstyr, er vel mer tvilsomt. La oss håper det også blir standardutstyr i nær fremtid.