Nok biogass til 125 busser

Mjøsanlegget i Lillehammer har en moderne produksjon av biogass fra matavfall og annen biomasse. Gassen kunne ha drevet 125 busser, men Oppland har ikke en eneste buss for biogass. Kanskje kan det bli en endring på dette etter hvert.

Biogassproduksjonen i Lillehammer er et eksempel på godt naboskap, på mer enn en måte. Mjøsanlegget produserer biogass med matavfall fra 18 kommuner og 246.000 innbyggere i Oppland og Hedmark som råvare, i tillegg til fiskeavfall for å utnytte kapasiteten ved anlegget. Nabobedriften GLØR IKS, renovasjonsselskap for kommunene Gausdal, Lillehammer og Øyer, renser biogassen til et metaninnhold på 99%, som er noe av den reneste metangassen som er å oppdrive.

Til nå er det bare tre av renovasjonsbilene til GLØR og tre firmabiler som går på lokalprodusert biogass. Resten selges gjennom gassleverandøren AGA og går i hovedsak til drift av busser i Oslo og Østfold.

Fylkespolitikerne i Oppland har satt seg som mål at fylket skal være klimanøytralt innen 2025. – Frem til nå har vi likevel snakket nærmest for døve ører, sier Inge Morten Haave, daglig leder i GLØR. – Vi trodde Ungdoms-OL 2016 i Lillehammer skulle være et miljøfyrtårn, også innenfor transport. Det gikk ikke slik. Det gikk to biogassbusser i Lillehammer under vinterlekene, og dem var det vi som leide inn og stilte fritt til disposisjon for å vise at gass er et mulig drivstoff også med krevende topografi og klima vi har her i Lillehammer. Vi har for øvrig meget gode erfaringer med våre egne gassdrevne renovasjonsbiler.

Øyner håp
Nå øyner Haave likevel et visst håp. Mot slutten av januar møttes Opplandstrafikk, Nettbuss Gjøvik, fylkespolitikere og representanter for GLØR til et oppstartmøte med temaet «Kollektivtrafikk med biogass som drivstoff i Oppland». Transportøkonomisk institutt og Energiråd Innlandet var også representert på møtet. Anne Elisabeth Thoresen, leder av komite for samferdsel og trafikksikkerhet, uttaler at man nå ønsker å se på ulike drivstoffalternativer til bussene som opererer under Opplandstrafikk. Dette innebærer å vurdere lokalprodusert biogass opp mot elektrisk drift og hydrogen. Så får man se hvor lang veien er frem til en politisk beslutning.

En utfordring i Oppland til nå er at man ved anbud har vektet pris med hele 85 prosent, mens de resterende 15 prosent går på miljø, kvalitet og komfort. Opplandstrafikk har vært åpen for tilbud på biogassbusser siden 2012, men har ikke fått tilbud på noen slike kjøretøy, trolig på grunn av høyere pris. Den klimamessige tilnærmingen har likevel vært god, ettersom 75 prosent av bussparken går på tilnærmet klimanøytral HVO (fornybar diesel). En prisøkning på HVO med rundt tre kroner literen kan fort kommer til å endre dette bildet.

Samtidig åpner nå fylkespolitikerne i Oppland for å vekte miljø høyere i anbudsprosessen. For Hadeland har man økt vektingen på miljø til 25 prosent som i hvert fall i teorien kan gjøre lokalprodusert biogass mer interessant.