Når er ei krise stor nok til å være krise?

Etter brukollapsen på Tretten i Gudbrandsdalen 15. august er det nå mange som spør seg hvor stor en krise må være for å være en krise. Et annet spørsmål er om det er viktigere å la byråkratiets langsomme gang prioriteres foran sikkerheten for folk, når det i første omgang kun er snakk om en midlertidig bruløsning frem til ei permanent bru kan bygges.

Dette er en kommentar som står for journalistens regning. Bildet er faksimile fra avisen GD på Lillehammer.

Ifølge Lillehammer-avisen GD uttaler ordføreren i den aktuelle kommunen, Øyer, følgende: – Hadde det blitt erklært som en krise fra øverste hold, så hadde alle vært enige om å sette alle prosesser til side med det mål om å få opp ny bru kjapt. Men nå behandles saka som om vi søker om å bygge ei helt ny bru, og alle mulige instanser og innvendinger skal tas med. Da drar det ut i tid. sier han.

Altså er ikke krisa stor nok til å være krise.

Byråkratiet

Sammenlignet med de fleste moderne nasjoner, har Norge et veldig stort byråkrati. Alle skal mene og bestemme noe – koste hva det koste vil.

Igjen gir vi ordet til ordføreren: – Alt dette er jo offentlig sektor som sender søknader til hverandre om godkjenninger som blir vurdert ut fra hver enkelte organs perspektiv. Det har blitt så fragmentert og oppstykka at man kan stille spørsmål ved om dette systemet er egna til å løse ei slik krise som brukollapsen på Tretten egentlig er.

Videre: – Alle organ har sitt eget lille saksfelt, men ingen har ansvaret for helheten. Det er vanskelig å få noe klart svar eller bare det å finne ut hvem som bestemmer at det kjapt skal settes opp ei bru. Øyer kommune har ingen innvirkning utover å sikre kommunale tjenester. Det er enormt frustrerende.

For her er smørbrødlisten over instanser:

Statens vegvesen

Bygde i sin tid brua som raste sammen, men har ikke signalisert at etaten tar ansvar for at det skjedde, ei heller kostnader til midlertidig bru. Etaten har ansvaret for kritisk infrastruktur. Leier også ut beredskapsbruer, og den som skal brukes på Tretten, ligger visstnok klar. Etaten har overordnet ansvar for trafikkavvikling på riks- og fylkesveger.

Innlandet fylkeskommunen

Fikk en rekke tidligere riksveier, omklassifisert til fylkesveier, i «gave» fra Staten, sammen med et voldsomt etterslep på veivedlikeholdet. Med i «gaven» var også brua over Lågen på Tretten. Fylkeskommunen har ansvaret for å rydde opp etter brukollapsen og skal også utarbeide reguleringsplan for midlertidig bru. Dette til tross for at det har gått bru over Lågen på samme sted i mer enn 100 år!

Statsforvalteren

Har ansvaret for verneforskrifter og ivaretakelsen av naturreservatet i området som brua ligger i, blant annet i samarbeid med Miljødirektoratet. Og skal åpenbart ha et ord med i laget før bygging av den midlertidige brua, igjen til tross for at det har stått bru på akkurat samme stedet i over 100 år.

(Fra visse hold er det uttrykt bekymring for Fossekallen som holder til i området ved brua, ettersom strykene gjør at det er åpen vann gjennom hele vinteren. Nasjonalfuglen er viktig, men viktigere enn menneskene som er rammet?)

Vegdirektoratet

Har ansvar for å godkjenne alle bruer med fundamenter, også den midlertidige brua som skal monteres på Tretten. Etaten godkjente brua som raste sammen.

Norges vassdrags og energidirektorat:

Har ansvaret for vannføring i elva og skal godkjenne bygging av ny bru.

Nye Veier

Har ikke noe ansvar for brua som raste sammen, men for bygging av ny E6. Brua som raste, gikk også over dagens E6.

Øyer kommune

Skal godkjenne reguleringsplan for midlertidig bru når planen er klar.

Flere aktører

Men helt ferdig er vi ikke ennå. Andre offentlige etater som er inne i bildet, er Arbeidstilsynet, Statens Havarikommisjon og Politiet, men arbeidet disse skal utføre, påvirker i beskjeden grad tiden det tar å få alle godkjenninger på plass.

De private entreprenørene som arbeider med å fjerne brua som raste og som skal sette opp midlertidig bru, arbeider på oppdrag fra offentlige etater og er ikke skyld i at det tar lang tid før midlertidig bru er på plass.

Lokalsamfunnet sliter

Mens offentlige etater sender brev til hverandre, er det lokalsamfunnet som sliter. Butikker mister omsetning, annet næringsliv får økte kostnader, busselskapet og lokal tungtransport må operere på smale og dårlige omkjøringsveier, private får økte transportkostnader og økt tidsforbruk for å komme til og fra jobb, skole, handling og fritidsaktiviteter. Beredskapen er også svekket, ettersom det tar lengre tid for blålysetatene å komme frem. Og vinteren er like om hjørnet.

I likhet med andre med makt og myndighet stilte samferdselsminister Jon-Ivar Nygård på Tretten dagen etter brukollapsen. Han uttalte da blant annet: – Vi som storsamfunn er innstilt på å bidra til løsninger.

Foreløpig må man bruke veldig stor lupe for å oppdage hva statsråden og hans departement har bidratt med.

Og den midlertidige brua – vil den i hele tatt komme på plass før vinter har gått over i vår eller sommer?